Forskningsrådet tildeler 228 millioner kroner til 18 forsknings- og innovasjonsprosjekter i norske industri- og tjenestebedrifter. Kunstig intelligens, mer effektiv ressursbruk og ny produksjonsteknologi går igjen i flere av satsingene. Norske bedrifter fra en rekke ulike næringer får nå offentlig drahjelp til utvikling av nye produkter, tjenester og produksjonsmetoder. Til sammen fordeler Forskningsrådet 228 millioner kroner mellom 18 prosjekter innen industri og tjenestenæringer.
Prosjektene spenner fra kunstig intelligens i kraftnettet og kvalitetskontroll av boligbygg til kreftbehandling, gjenvinning av spillolje og bedre utnyttelse av norske mineralressurser. Fellesnevneren er at bedriftene skal bruke forskning og teknologi til å løse konkrete utfordringer og utvikle nye kommersielle muligheter.
– Det er inspirerende å se hvor ambisiøst norsk næringsliv tenker. At bedriftene tør å prøve nye ting og bruke forskning og teknologi til å utvikle nye produkter og tjenester, er veldig viktig, sier næringsminister Cecilie Myrseth i en pressemelding.
Hun viser til at prosjektene kan bidra til både nye arbeidsplasser, økt verdiskaping og løsninger på større samfunnsutfordringer.
KI skal forbedre produksjonen av kraftkabler
Hydro Aluminium er blant bedriftene som mottar det høyeste støttebeløpet. Selskapet får inntil 16 millioner kroner til prosjektet SAGA, som skal utvikle ny produksjonsteknologi for aluminiumsledere og kraftkabler. Prosjektet skal kombinere sensordata, simuleringer og kunstig intelligens med erfaringene til operatørene i produksjonen. Målet er mer stabil produksjon, høyere kvalitet og lavere energiforbruk.
Hydro ønsker samtidig å øke andelen resirkulert aluminium i lederne uten at det går ut over kvaliteten. Teknologien kan dermed få betydning for både kraftutbyggingen og den videre elektrifiseringen av samfunnet. Elektrifisering av industri, transport og petroleumsvirksomhet stiller store krav til kapasiteten i strømnettet. Mer effektiv produksjon av komponentene som inngår i nettet, kan derfor få betydning langt utover den enkelte bedriften.
Skal hente mer verdi ut av norsk kvarts
The Quartz Corp i Hamarøy får nær 13,4 millioner kroner til prosjektet PureQ. Bedriften skal utvikle metoder som gjør det mulig å identifisere egenskapene i forskjellige kvartsforekomster og tilpasse behandlingen av råvaren. Høyren kvarts er en kritisk innsatsfaktor i blant annet halvledere, fiberoptikk og solceller. Selv om kvarts er et vanlig mineral, er det bare en begrenset del av råvaren som tilfredsstiller de strengeste kvalitetskravene.
Prosjektet skal bidra til høyere utbytte, mindre avfall og bedre utnyttelse av norske mineralressurser. Dersom bedriften lykkes, kan det styrke Norges posisjon som leverandør til globale teknologi- og energiverdikjeder. Satsingen illustrerer samtidig hvordan økt verdiskaping fra norske naturressurser ikke bare avhenger av hvor mye som utvinnes, men av kompetansen og teknologien som brukes til å foredle råvarene.
Bygg skal lære av tidligere feil
Flere av prosjektene retter seg mot bygge- og eiendomsnæringen. Norconsult Norge får 16 millioner kroner til BUILDKNOW, et prosjekt som skal sørge for at erfaringer fra eksisterende bygg blir brukt når nye bygg planlegges. Bedriften skal utvikle en digital læringssløyfe som kobler sammen informasjon om blant annet energibruk, inneklima, ressursbruk og byggeprosesser. Hensikten er å gjøre kunnskap fra driften av ferdige bygg tilgjengelig for arkitekter, rådgivere og andre som arbeider med nye prosjekter.
Målet er færre feil, bedre bygg og mer kunnskapsbaserte beslutninger. Også EG Holte får 16 millioner kroner til et KI-basert system for kvalitetskontroll i boligbygging. Reduzer mottar det samme beløpet til utvikling av teknologi for klima- og kostnadsanalyser i den tidlige fasen av byggeprosjekter.
AIMZ får drøyt 15 millioner kroner til en kunstig intelligens-støttet prosjektcontroller som skal brukes til økonomisk risikostyring i bygg og anlegg, mens Multiconsult får 5,4 millioner kroner til et prosjekt om ressurseffektiv klimatisering ved rehabilitering av bygg. Tildelingene viser at Forskningsrådet ser et betydelig innovasjonspotensial i en næring som lenge har vært preget av svak produktivitetsutvikling, kostnadsoverskridelser og omfattende feil og mangler.
Fra matavfall til medisinsk behandling
Bredden i tildelingen er stor. Greentech Innovators i Bergen får 10,6 millioner kroner til å utvikle og modellere et bioraffineri som skal omdanne matavfall til produkter med høyere verdi. Norsk Spesialolje mottar 8,6 millioner kroner til energieffektiv gjenvinning av spillolje og brukte smøreoljer. Norske Skog Saugbrugs i Halden får 8,5 millioner kroner til å undersøke hvordan sidestrømmer fra produksjon av nanocellulose kan utnyttes bedre.
Innen helse får Zelluna Immunotherapy 16 millioner kroner til den første kliniske utprøvingen av en ny celleterapi mot solide kreftformer. Klyv Therapeutics får også 16 millioner kroner til utvikling av nye legemiddelkandidater.
VitalThings i Trondheim mottar litt over 14 millioner kroner til et prosjekt som skal bruke data til å forutse og forebygge forverring hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom, mens Flow Technologies får 16 millioner kroner til en KI-drevet og persontilpasset rehabiliteringsassistent.
Kunstig intelligens preger tildelingen
Kunstig intelligens inngår i en betydelig andel av prosjektene. Teknologien skal blant annet brukes til kvalitetskontroll, rehabilitering, økonomisk risikostyring, produksjonsoptimalisering og etterlevelse av regelverk. Regelverksselskapet Reggy AI får 7,5 millioner kroner til UCARE, en digital assistent som skal analysere og bidra til implementering av krav på tvers av forskjellige regelverk.
Energi.AI mottar nær 13,4 millioner kroner til en løsning for beregning av klimafotavtrykk på produktnivå i store produktporteføljer. SoundSensing får 16 millioner kroner til datadrevet tilstandsovervåking av ventilasjonsaggregater i næringsbygg.
Tildelingene viser hvordan kunstig intelligens beveger seg fra generelle digitale tjenester og inn i mer spesialiserte industrielle prosesser. For næringslivet ligger den største økonomiske verdien trolig ikke i teknologien isolert sett, men i hvordan den kobles sammen med bransjekunnskap, produksjonsdata og eksisterende arbeidsprosesser.
Stor kamp om pengene
Interessen for Forskningsrådets utlysning har vært betydelig. Bedriftene har så langt søkt om nærmere 1,5 milliarder kroner, mens den samlede utlyste rammen er på 678 millioner kroner. De 228 millionene som nå fordeles, utgjør dermed bare en del av den totale potten. Utlysningen fortsetter så lenge det er penger tilgjengelig. Av den samlede rammen er 40 millioner kroner øremerket prosjekter som skal bidra til mer ombruk, reparasjon eller deling av knappe ressurser. Foreløpig er 17,1 millioner kroner tildelt prosjekter i denne kategorien.
Forskningsrådet etterlyser også flere søknader fra mindre forskningsintensive deler av næringslivet og fra bedrifter som arbeider med teknologiske nyvinninger i forskningsfronten.
– Vi ser at mange bedrifter satser langsiktig og investerer i forskning for å styrke sin egen konkurransekraft. Når forskningsresultater tas i bruk og kobles tett på behovene i næringslivet, kan dette gi bedre produkter, smartere prosesser og helt nye forretningsmuligheter, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.
Oslo-bedrifter dominerer tildelingen
Tolv av de 18 mottakerne er registrert med Oslo som geografisk tilhørighet. Disse prosjektene mottar til sammen rundt 162 millioner kroner, tilsvarende over 70 prosent av den samlede tildelingen. De øvrige prosjektene er fordelt mellom Nordland, Vestland, Trøndelag, Telemark, Akershus og Østfold.
Konsentrasjonen illustrerer hvordan mye av den forskningsintensive virksomheten og kapitaltilgangen fortsatt er samlet rundt hovedstaden. Samtidig er flere av prosjektene knyttet til produksjon, råvarer og aktivitet andre steder i landet, selv om selskapets registrerte adresse eller prosjektansvar ligger i Oslo.
For norske bedrifter er tilgang til forskningskapital særlig viktig i prosjekter der utviklingskostnadene er høye, tidshorisonten lang og det kommersielle utfallet usikkert. Offentlig støtte kan redusere deler av risikoen og utløse investeringer som ellers ikke ville blitt gjennomført.
Den avgjørende prøven kommer likevel først når forskningsresultatene skal omsettes i lønnsomme produkter, høyere produktivitet og varige arbeidsplasser. Tildelingen på 228 millioner kroner er derfor ikke et sluttresultat, men startkapital til 18 bedrifter som nå må bevise at prosjektene også har verdi utenfor laboratoriet og søknadspapirene.