FAGSPALTEN: Jørn Wad fra Norges Gründerforening skriver i Fagspalten om manglende likhet i behandlingstider mellom næringsliv og myndigheter.
Foto: Børge Sandnes
Dobbbeltmoral
Mens myndighetene snakker varmt om gründerskap, innovasjon og småbedrifter som motoren i norsk verdiskaping, praktiseres en dobbeltmoral som undergraver akkurat det staten sier de vil bygge. For mens en liten bedrift får 3–14 dager til å svare på et brev fra Skatteetaten, kan den samme etaten bruke både uker og måneder på å svare tilbake. Hvordan ble dette likhet for loven?
Lite tid til overs
Små bedrifter er ikke byråkratmaskiner med egen juridisk avdeling, regnskapskontor og kommunikasjonsrådgivere. Det er mennesker som står alene i butikken, baker brød, bygger produkter og prøver å holde hjulene i gang. For disse betyr et komplisert brev fra staten en ettermiddag med bekymring, en helg uten søvn og flere timer hvor de egentlig burde skapt verdier.
Systematisk skjevhet
Denne systematiske skjevheten i tidsfrister er ikke bare urimelig – den er et demokratisk problem. Staten skal være forutsigbar, rettferdig og likebehandlende. Likevel har det utviklet seg en kultur hvor etatene gir seg selv tidens luksus, mens næringslivet må løpe maraton i spurttempo. Når saksbehandlingstiden er lang i det offentlige, kalles det kvalitetssikring. Når gründeren bruker tid på å finne riktig svar, kalles det for sen levering.
Les også: Hjelp til hvem, egentlig? – Når Innovasjon Norge svikter gründeren
Staten tillater treghet – for seg selv
Tenk på signalet dette sender: Staten forventer presisjon, men tillater seg selv treghet. Staten krever dokumentasjon, men gir selv uforståelige brev. Staten tolker stillhet som unnvikelse, men viser selv stillhet som standard. Dette er ikke effektiv forvaltning – det er maktbruk mot den svakere part.
Bør være lik frist
Vi i Norges Gründerforening mener det må innføres en enkel og rettferdig regel: Samme frist begge veier. Hvis en etat gir deg fem dager til å svare, skal etaten også svare innen fem dager på ditt tilsvar. Likhet i tidsbruk er et uttrykk for respekt – og det er det minste næringslivet kan be om.
Ønsker ikke særbehandling
Gründere ønsker ikke særbehandling. De vil bare møtes med samme profesjonalitet, forutsigbarhet og ansvarsfølelse som det offentlige krever av dem. Skal Norge lykkes med å bli et moderne gründerland, må partnerskapet mellom stat og næringsliv bygge på gjensidighet. En håndtrykkavtale, ikke en enveiskommunikasjon der den ene parten dikterer og den andre må løpe.
Les også: Håp for en stor teknologifestival i Norge?
Rettferdighet og respekt
Vi krever ikke mer privilegier – vi krever rettferdighet. Og rettferdighet begynner med respekt for tiden, både vår og statens.
Fagspalten er en uredigert spalte i DinBedrift, fra ulike fagfolk, akademikere, foreninger og andre.