Industriomsetningen falt for første gang i år

KI-generert. ChatGPT.
Bilde: KI-generert. ChatGPT.

Norsk industri fikk en svakere start på andre halvår. Omsetningen falt med 1,3 prosent fra juni til juli, drevet av lavere eksport og en markant nedgang innen bygging av skip og oljeplattformer. Utviklingen over de siste tre månedene er likevel klart positiv.

Industriomsetningen gikk ned med 1,3 prosent fra juni til juli 2026, viser sesongjusterte tall fra Statistisk sentralbyrå. Det er første gang siden årsskiftet at den månedlige industriomsetningen faller.

Nedgangen kommer etter flere måneder med vekst, men innebærer ikke nødvendigvis at norsk industri har gått inn i en bred svekkelse. Ser man på en lengre periode, er utviklingen fremdeles positiv. Industriomsetningen økte med 2,9 prosent i perioden mai til juli sammenlignet med den foregående tremånedersperioden.

Tallene viser dermed et todelt bilde: Juli var svakere enn juni, samtidig som aktivitetsnivået gjennom forsommeren samlet sett lå betydelig høyere enn i månedene før.

Store leveranser preger månedstallene

Det største negative bidraget i juli kom fra næringsgruppen bygging av skip og oljeplattformer. Omsetningen i denne delen av industrien falt med 12 prosent fra juni til juli.

Ifølge SSB må nedgangen ses i sammenheng med store enkeltleveranser i juni. Innen skipsbygging og produksjon av oljeplattformer kan omsetningen variere betydelig fra én måned til den neste, fordi store kontrakter og leveranser bokføres på bestemte tidspunkter.

Fallet på 12 prosent behøver derfor ikke å være uttrykk for en tilsvarende svekkelse i den underliggende etterspørselen. Det illustrerer samtidig hvor store utslag enkeltprosjekter kan få i den månedlige industristatistikken.

Metallvareindustrien trakk i motsatt retning og bidro mest til å begrense det samlede fallet i juli.

Eksportmarkedet trakk omsetningen ned

Det var eksportmarkedet som stod bak nedgangen i den samlede industriomsetningen fra juni til juli. Dette er særlig interessant fordi eksporten også var den viktigste drivkraften bak oppgangen gjennom den siste tremånedersperioden.

Norsk industri er tett knyttet til utviklingen i internasjonale markeder. Endringer i etterspørselen hos utenlandske kunder, råvarepriser, kronekurs og tidspunktet for store leveranser kan derfor gi raske utslag i omsetningstallene.

For eksportrettede bedrifter innebærer dette både muligheter og risiko. En svak krone kan gjøre norske varer mer konkurransedyktige internasjonalt, men bedrifter som importerer råvarer, komponenter eller maskiner, vil samtidig møte høyere kostnader. Omsetningsvekst er derfor ikke nødvendigvis ensbetydende med tilsvarende vekst i lønnsomheten.

Kjemisk industri løftet tremånedersperioden

Mens juli isolert sett viste nedgang, var det betydelig vekst i industriomsetningen gjennom perioden mai til juli. Den sesongjusterte omsetningsindeksen steg fra 138,4 i den foregående tremånedersperioden til 142,4. Referanseåret er 2021, som har indeksverdi 100.

Det klart største positive bidraget kom fra oljeraffinering samt kjemisk og farmasøytisk industri. Omsetningen i denne næringsgruppen økte med 9,7 prosent fra den foregående tremånedersperioden.

Prisvekst på raffinerte petroleumsprodukter var en viktig årsak til oppgangen. Det understreker at omsetningsstatistikken måler verdien av salget, og at utviklingen dermed påvirkes av både priser og solgte mengder. Høyere omsetning behøver ikke alene å bety at industribedriftene har produsert eller solgt et tilsvarende større volum.

Metallindustrien og metallvareindustrien bidro også til veksten i tremånedersperioden.

Norsk industri utviklet seg sterkere enn eurosonen

De siste tilgjengelige sammenligningstallene viser at Norge utviklet seg bedre enn eurosonen fra mai til juni. Industriomsetningen i Norge økte med 0,7 prosent i denne perioden, mens den falt med 1,5 prosent i eurosonen.

Forskjellene innad i Norden var imidlertid store. Danmark hadde en kraftig oppgang på 8,6 prosent, mens Sverige registrerte en nedgang på 0,7 prosent.

Sammenligningen viser at norsk industri så langt har stått forholdsvis godt imot svakere utvikling i deler av Europa. Samtidig vil lavere aktivitet hos Norges handelspartnere kunne ramme norske eksportbedrifter dersom nedgangen blir langvarig.

Har du innspill til denne saken, eller andre saker?
Kontakt [email protected]