Norge investerer store summer i forskning og har flere internasjonalt sterke fagmiljøer. Likevel blir for få forskningsresultater omsatt til vekstbedrifter, arbeidsplasser og eksportinntekter. Nå samles forskere, gründere, investorer og universitetsledere i Trondheim for å diskutere hvor verdiskapingen stopper opp.
Hvordan kan mer av forskningen som utføres ved norske universiteter og forskningsinstitusjoner bli til lønnsomme selskaper? Det er hovedspørsmålet når Akademikerne arrangerer konferanse i Teknostallen i Trondheim tirsdag 8. september.
Konferansen inngår i Nordic Academic Forum og samler representanter fra akademikerorganisasjonene i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. Målet er å undersøke hvordan sterke nordiske forskningsmiljøer i større grad kan bidra til innovasjon, kommersialisering og internasjonal konkurransekraft.
Under konferansen skal Menon Economics presentere nye funn fra et tredelt prosjekt om den økonomiske verdien av forskning, bruken av forskerkompetanse i næringslivet og kommersialiseringen av forskningsresultater.
Store investeringer – begrenset kommersialisering
Utgangspunktet for konferansen er et velkjent norsk paradoks: Det offentlige investerer betydelige ressurser i forskning, samtidig som relativt få forskningsprosjekter utvikler seg til nye selskaper med internasjonalt vekstpotensial.
God forskning fører ikke automatisk til innovasjon. Veien fra et lovende forskningsresultat til et kommersielt produkt er ofte både lang, kapitalkrevende og risikofylt. Det kan ta flere år før teknologien er ferdig utviklet, godkjent og klar for markedet. I denne perioden må selskapene ha tilgang til kapital, forretningskompetanse, industrielle samarbeidspartnere og kunder som er villige til å teste nye løsninger.
Mange forskningsbaserte selskaper faller fra nettopp i overgangen mellom tidlig forskning og kommersiell vekst. Denne fasen omtales ofte som «dødens dal»: Teknologien er kommet for langt til å finansieres som et rent forskningsprosjekt, men selskapet er ennå ikke modent nok til å tiltrekke seg ordinær privat kapital på markedsmessige vilkår.
Konferanseprogrammet peker særlig på kapital, kompetanse og kundetilgang som sentrale utfordringer i denne fasen.
Universitetene må kobles tettere til markedet
En sentral del av diskusjonen blir hvilken rolle universitetene skal ha i kommersialiseringen av forskningen. Universitetenes viktigste oppgave er å utvikle og formidle kunnskap, men institusjonene forventes samtidig å bidra til innovasjon og samfunnsøkonomisk verdiskaping.
Skal flere forskningsresultater bli til levedyktige selskaper, må lovende ideer identifiseres tidligere, og forskerne må få tilgang til kommersiell kompetanse uten at den vitenskapelige kvaliteten svekkes. Det krever miljøer hvor forskere, entreprenører, investorer og etablerte bedrifter møtes.
På konferansen skal blant andre NTNUs prorektor for forskning og innovasjon, Toril Nagelhus Hernes, presentere universitetenes rolle som drivkraft for innovasjon. Siva skal samtidig belyse hvordan infrastrukturen mellom forskningsmiljøene og de nye selskapene kan styrkes.
Det handler ikke nødvendigvis om å gjøre forskerne til selgere eller bedriftsledere. Like viktig er det å etablere systemer som kobler forskernes fagkompetanse med personer som har erfaring fra marked, produktutvikling, finansiering og selskapsbygging.
Kapitalen kommer ofte for sent
Forskningsbaserte oppstartsbedrifter skiller seg på flere områder fra ordinære oppstartsselskaper. De kan ha store kapitalbehov lenge før de får inntekter, samtidig som både den teknologiske og kommersielle risikoen er høy. Private investorer må derfor vurdere prosjekter hvor tidshorisonten kan være lang og utfallet usikkert. Dette kan gjøre det krevende å hente kapital, særlig i de første årene etter at forskningen forlater universitetet.
Administrerende direktør Sten-Roger Karlsen i Investinor skal under konferansen presentere den statlige investorens perspektiv på Norges utfordringer med å utvikle vekstselskaper. Lars Lydersen, partner i Futurum Ventures, skal belyse hva private investorer trenger for å satse på forskningsbaserte virksomheter.
En avgjørende problemstilling blir hvordan det offentlige kan redusere risikoen i de tidlige fasene uten å fortrenge privat kapital eller holde liv i prosjekter som ikke har et reelt marked. Offentlige virkemidler kan bidra til å utløse investeringer, men den langsiktige prøven er om selskapene klarer å tiltrekke seg betalende kunder og privat kapital.
Forskerkompetansen må ut i næringslivet
Menon Economics har allerede publisert to av de tre delrapportene i prosjektet. Den ene sammenfatter kunnskap om verdien av forskning og utvikling i Norge. Den andre undersøker hvordan personer med doktorgrad brukes i arbeidslivet, hvilke roller de får i bedriftene, og om forskerutdannede bidrar til innovasjon og vekst.
Prosjektet ser blant annet på hvordan virksomheter utvikler seg etter at de ansetter sin første medarbeider med doktorgrad, eller når en forskerutdannet person går inn i en lederstilling.
Problemstillingen er viktig fordi verdien av forskning ikke bare oppstår gjennom etableringen av nye selskaper. Kunnskap og forskerkompetanse kan også styrke innovasjonsevnen i eksisterende bedrifter. Når forskere går fra akademia til næringslivet, kan de bidra med avansert analyse, teknologiforståelse og evne til å utvikle nye produkter og produksjonsmetoder.
For små og mellomstore bedrifter kan terskelen for å ansette forskerkompetanse likevel være høy. En doktorgrad kan oppfattes som smal eller akademisk, mens virksomhetene etterspør medarbeidere med direkte kommersiell erfaring. Dersom potensialet skal utnyttes bedre, må både forskerne og bedriftene bli flinkere til å forstå hvordan kompetansen kan brukes utenfor universitetene.
Skal følge hele reisen til vekstbedrift
Konferansen skal ikke bare ta for seg den første overgangen fra forskning til selskap. Programmet følger hele utviklingen fra vitenskapelig idé til en bedrift som kan vokse internasjonalt.
Tre selskaper fra teknologimiljøet i Trondheim skal presentere sine erfaringer: Vitalthings, NaDeNo Nanoscience og Arm Norway. I tillegg skal professor Magnar Bjørås ved NTNU og administrerende direktør Tonje Strømmen Steigedal fortelle hvordan Lybe Scientific har arbeidet med å utvikle en skalerbar diagnostikkvirksomhet.
Studententreprenørskap er også en del av programmet. Studenter kan sitte på ideer med kommersielt potensial, men har ofte begrenset kapital, nettverk og erfaring med å bygge selskaper. Et bedre støtteapparat rundt studentene kan derfor bidra til at flere ideer blir prøvd i markedet.
Ser mot resten av Norden
Akademikerne ønsker også å løfte spørsmålet fra et norsk til et nordisk nivå. De nordiske landene har små hjemmemarkeder hver for seg, men sterke forskningsmiljøer, høyt utdanningsnivå og relativt velfungerende institusjoner.
Tettere samarbeid kan gi forskningsbaserte bedrifter tilgang til større markeder, flere investorer og bredere fagmiljøer allerede i den tidlige vekstfasen. Samtidig konkurrerer de nordiske landene om både kapital, kompetanse og lokaliseringen av nye teknologiselskaper.
Sjeføkonom Elena Salmaso i Copenhagen Economics skal belyse hvordan forskningsbasert innovasjon kan styrke nordisk konkurransekraft. De nordiske akademikerlederne skal deretter diskutere hvilke erfaringer som kan omsettes til felles prioriteringer og konkrete tiltak.