For første gang skal Høyesterett ta stilling til hva som faktisk ligger i begrepet «særlig uavhengig stilling». Utfallet kan få stor betydning for norske virksomheters lønnskostnader, organisering og adgang til å tilby ansatte fleksible arbeidsordninger. SMB Norge har gått inn i saken som partshjelper på arbeidsgiversiden. Organisasjonen mener det er avgjørende å sikre en forståelig og forutsigbar praktisering av unntaket fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser.
Saken behandles over to dager i Høyesterett og startet onsdag 2. september.
Krever betaling for overtid
Bakgrunnen er en konflikt mellom en tidligere prosjektleder og eieren av et entreprenørselskap på Vestlandet som senere gikk konkurs. Prosjektlederen hadde gjennom flere år ansvar for entreprenørprosjekter og krevde rundt 460.000 kroner i overtidsbetaling. Som følge av konkursen er kravet rettet som et erstatningskrav mot selskapets tidligere daglige leder, styreleder og hovedaksjonær.
Arbeidsavtalen fastsatte en normal arbeidstid på 40 timer i uken, fra klokken 07.00 til 15.00. Det var samtidig avtalt at eventuell overtidsbetaling var inkludert i lønnen. Avtalen slo imidlertid ikke uttrykkelig fast at prosjektlederen hadde en «særlig uavhengig stilling».
Prosjektlederen mener arbeidstiden i realiteten ble styrt av fremdriften og andre ytre rammer i prosjektene. Etter hans syn hadde han derfor ikke den friheten over egen arbeidstid som loven krever for at en stilling skal kunne unntas arbeidstidsreglene.
Arbeidsgiver vant i to rettsinstanser
Både tingretten og Gulating lagmannsrett kom til at prosjektlederens faktiske arbeidssituasjon oppfylte vilkårene for å være særlig uavhengig.
Lagmannsretten la blant annet vekt på at prosjektlederen hadde en fri arbeidsordning, selv prioriterte og organiserte arbeidsoppgavene og i stor grad bestemte hvor og når arbeidet skulle utføres. Han hadde også ansvar for fremdrift, økonomi og ressursbruk i flere store byggeprosjekter. Daglig leder hadde forklart at han ikke la seg opp i når eller hvor prosjektlederen møtte på jobb. Prosjektlederen leverte heller ikke ordinære timelister, selv om han noterte arbeidsmengde og fremdrift i en egen dagbok.
På denne bakgrunnen konkluderte lagmannsretten med at stillingen var særlig uavhengig, og at prosjektlederen dermed var unntatt arbeidsmiljølovens ordinære bestemmelser om arbeidstid og overtid. Arbeidstakeren har anket avgjørelsen til Høyesterett.
Mener EU-retten krever en streng tolkning
Et sentralt spørsmål er hvor stor frihet en arbeidstaker må ha for at stillingen skal kunne betegnes som særlig uavhengig.
Prosjektlederens side anfører at EUs arbeidstidsdirektiv begrenser adgangen til å gjøre unntak fra arbeidstidsvernet. Det vises til at unntaket må tolkes snevert, og at arbeidstakeren må ha reell autonomi både over arbeidstidens plassering og over arbeidsmengden. Selv om prosjektlederen kunne bestemme hvordan enkelte arbeidsoppgaver skulle løses, mener han at prosjektfrister, kundekrav og andre ytre forhold i praksis styrte når og hvor mye han måtte arbeide.
Arbeidstakerorganisasjonen NITO har gått inn som partshjelper på arbeidstakersiden. Organisasjonen mener unntaket brukes for omfattende og viser til at den hvert år håndterer flere hundre saker hvor det er uenighet om arbeidstakere er riktig klassifisert.
SMB Norge advarer mot mindre fleksibilitet
På motsatt side står hensynet til virksomhetenes behov for fleksibel organisering. Dette gjelder ikke minst små og mellomstore bedrifter, hvor ansatte ofte har brede ansvarsområder og større selvstendighet enn stillingstittelen alene kan gi inntrykk av. SMB Norge mener unntaket for særlig uavhengige stillinger er viktig for konkurransekraften i norsk arbeidsliv. Organisasjonen har engasjert advokat Nicolay Skarning i Simonsen Vogt Wiig til å representere arbeidsgiverinteressene i saken.
– Unntaket fra arbeidstidsreglene for ansatte i særlig uavhengig stilling er viktig for konkurransekraften til norsk arbeidsliv. SMB Norge har derfor gått inn i saken for å sikre at unntaket ivaretas og at vilkårene tolkes på en forutsigbar måte, har Skarning uttalt til Rett24.
Mellom 10 og 15 prosent av norske arbeidstakere anslås å være unntatt arbeidstidsreglene fordi de har en ledende eller særlig uavhengig stilling. Ordningen har eksistert i norsk arbeidsrett i over hundre år, men Høyesterett har aldri tidligere foretatt en prinsipiell avklaring av hva lovens formulering innebærer.
Det er realitetene som avgjør
Saken illustrerer samtidig en viktig risiko for arbeidsgivere: Det er ikke tilstrekkelig å skrive i arbeidsavtalen at en stilling er særlig uavhengig. Det er arbeidstakerens faktiske ansvar, frihet og arbeidssituasjon som er avgjørende. Momenter som normalt inngår i vurderingen, er om den ansatte kan prioritere egne arbeidsoppgaver, styre arbeidstid og arbeidssted, delegere oppgaver og ta selvstendige avgjørelser. Budsjett-, resultat- og personalansvar kan også ha betydning.
Lønnsnivået skal dessuten stå i et rimelig forhold til ansvaret og forventningen om at arbeidstakeren periodevis må arbeide utover ordinær arbeidstid.
Hvis en arbeidstaker feilaktig er klassifisert som særlig uavhengig, kan arbeidsgiveren bli møtt med krav om etterbetaling av overtid. Slike krav kan som hovedregel fremmes tre år tilbake i tid. For en virksomhet med flere feilklassifiserte ansatte kan den samlede regningen derfor bli betydelig.
Kan få særlig betydning for prosjektbaserte bedrifter
Høyesteretts vurdering vil være spesielt interessant for bygge- og anleggsbransjen, konsulentvirksomheter, teknologibedrifter og andre prosjektorienterte næringer. Prosjektledere kan på den ene siden ha omfattende ansvar og stor frihet til å organisere det daglige arbeidet. På den andre siden kan arbeidstiden i betydelig grad bli bestemt av leveringsfrister, kunder, underleverandører og prosjektets utvikling.
Høyesterett må nå trekke grensen mellom ytre rammer som naturlig følger med et selvstendig ansvar, og bindinger som innebærer at arbeidstakeren i realiteten ikke kontrollerer sin egen arbeidstid.
En snevrere forståelse av unntaket kan gi flere ansatte rett til overtidsbetaling, men vil også kunne øke kostnadene og redusere fleksibiliteten i bedriftene. En videre forståelse vil gi arbeidsgiverne større handlingsrom, samtidig som det kan oppstå spørsmål om arbeidstidsvernet blir tilstrekkelig ivaretatt.
En etterlengtet avklaring
Uavhengig av sakens endelige utfall vil en prinsipiell dom kunne gi både arbeidsgivere og arbeidstakere et klarere regelverk å forholde seg til.
For SMB-bedriftene er behovet for forutsigbarhet særlig stort. De har sjelden egne juridiske avdelinger og er ofte avhengige av fleksible roller hvor medarbeidere kombinerer faglig arbeid, prosjektansvar og kundekontakt. Uklare grenser kan derfor innebære betydelig økonomisk og rettslig risiko.
Høyesteretts dom vil ikke bare avgjøre det konkrete overtidskravet fra én prosjektleder. Den kan legge premissene for hvordan tusenvis av norske arbeidsforhold skal organiseres i årene fremover.