Et flertall av nordmenn mener nå at Norge bør satse på kjernekraft. På fire år har oppslutningen økt fra 36 til 54 prosent, mens motstanden nesten er halvert. Utviklingen kan få betydning for en energidebatt preget av økende kraftbehov og konflikt om naturinngrep.
Kjernekraft har på få år beveget seg fra å være et politisk randfenomen til å få støtte fra et flertall av den norske befolkningen. Det viser rapporten «Forbruker og bærekraft 2026» fra analysebyrået Opinion. I 2022 svarte 36 prosent at Norge burde satse på kjernekraft som strømkilde. Fire år senere har andelen steget til 54 prosent. Samtidig har andelen som ikke ønsker en norsk satsing på kjernekraft, falt fra 30 til 17 prosent.
Kjernekraft er dermed den energikilden som har hatt den sterkeste veksten i oppslutning siden Opinion begynte å følge holdningene i 2022.
– Økningen i støtten til kjernekraft er den mest markante endringen vi ser i materialet, sier Sunneva Kilsti, seniorrådgiver og fagsjef for bærekraft i Opinion.
Tre av fire menn er positive
Støtten til kjernekraft er imidlertid langt fra jevnt fordelt i befolkningen. Det tydeligste skillet går mellom kvinner og menn. Tre av fire menn er positive til kjernekraft, mens bare én av tre kvinner svarer det samme. Undersøkelsen viser også at kjernekraft har særlig høy oppslutning blant personer som prioriterer økonomisk vekst foran vernehensyn når disse interessene kommer i konflikt.
Personer med god privatøkonomi og mennesker med fagskole eller fagbrev som høyeste fullførte utdanning er også overrepresentert blant dem som ønsker en kjernekraftsatsing.
Resultatene viser at energispørsmålet ikke bare handler om teknologi og klimapolitikk. Holdningene påvirkes også av synet på økonomisk vekst, naturvern og hvilke hensyn som bør veie tyngst når Norge skal skaffe mer kraft.
Solkraft topper fortsatt listen
Til tross for kjernekraftens raske fremgang er solkraft fortsatt energikilden som har bredest oppslutning. Sju av ti mener at Norge bør øke strømproduksjonen fra solceller.
Støtten til solkraft er forholdsvis jevnt fordelt mellom ulike demografiske grupper. Den er likevel noe høyere blant personer med høy utdanning, blant dem som er mest bekymret for klimaendringene og blant dem som prioriterer vern fremfor økonomisk vekst.
Halvparten av befolkningen støtter en videre satsing på havvind. Vindkraft på land møter betydelig større motstand. Bare én av tre ønsker mer landvind, ned fra 44 prosent i toppåret 2023. Også oppslutningen om ny vannkraftutbygging i vernede vassdrag har falt. I 2022 støttet 33 prosent slike utbygginger. I årets undersøkelse er andelen redusert til 25 prosent.
Kraftbehovet presser frem en ny debatt
Den økende støtten til kjernekraft kommer samtidig som Norge står overfor krevende valg i energipolitikken. Elektrifisering, digitalisering, ny industri og omstilling av eksisterende næringsliv kan øke etterspørselen etter kraft, mens flere av de tradisjonelle utbyggingsalternativene møter lokal og politisk motstand.
Landvind er konfliktfylt, store vannkraftutbygginger griper inn i vernede vassdrag, og de første norske havvindprosjektene er avhengige av omfattende statlig støtte. Solkraft har bred folkelig oppslutning, men produksjonen varierer med årstid og vær.
Kjernekraftens fremste politiske fortrinn er at den kan produsere store mengder stabil kraft med lave utslipp og et begrenset arealbehov. Motargumentene handler særlig om høye investeringskostnader, lange byggetider, regulatorisk kompetanse, sikkerhet og håndtering av radioaktivt avfall.
Dermed er ikke økende støtte i befolkningen det samme som at norske kjernekraftverk står for døren. Men utviklingen tyder på at den politiske terskelen for å utrede teknologien videre er blitt betydelig lavere.
Utvalg anbefalte å bygge kompetanse
Regjeringens kjernekraftutvalg la i april 2026 frem sin utredning om fordeler, ulemper og forutsetninger ved en eventuell norsk kjernekraftsatsing.
Utvalget anbefalte at Norge ikke starter en prosess med sikte på å etablere kjernekraft nå. Samtidig mente det at Norge bør bygge opp nødvendig kompetanse, slik at en slik prosess kan settes i gang raskere dersom teknologien senere blir vurdert som aktuell.
Den nye meningsmålingen viser at befolkningen beveger seg raskere i positiv retning enn den offentlige energipolitikken. Når motstanden mot flere av de alternative kraftkildene samtidig øker, kan presset for en mer teknologinøytral energipolitikk bli sterkere.
For norsk næringsliv er spørsmålet først og fremst om landet kan sikre tilstrekkelig kraftproduksjon til konkurransedyktige og forutsigbare priser. Opinions undersøkelse tyder på at stadig flere nordmenn er villige til å vurdere kjernekraft som en del av svaret.
Undersøkelsen er landsrepresentativ og omfatter 1.006 personer over 15 år. Resultatene er vektet etter kjønn, alder og geografi. Den maksimale feilmarginen er oppgitt til 3,1 prosentpoeng.