Kong Harald V er død, 89 år gammel. Regjeringen har erklært nasjonal sørgeperiode fra dødsdagen og frem til etter gravferden. Norske bedrifter kan fortsette virksomheten som normalt, men oppfordres til å vurdere hvordan sorgen kan markeres på en verdig måte.
Kong Harald sovnet stille inn på Rikshospitalet fredag 28. august klokken 06.35. Med hans bortgang har Norge mistet et statsoverhode som gjennom mer enn 35 år på tronen har vært et samlende symbol for landet. Regjeringen har nå fastsatt en nasjonal sørgeperiode, også omtalt som landesorg, fra dødsdagen og frem til etter gravferden. Perioden skal gi rom for ettertanke og markere at det norske folk er i sorg.
I en egen veileder til den nasjonale sørgeperioden redegjør Statsministerens kontor for hvordan offentlige myndigheter, næringslivet, organisasjoner og innbyggere kan forholde seg i tiden fremover.
Næringslivet skal fungere som normalt
For private virksomheter er regjeringens hovedbudskap klart: Samfunnet skal fortsatt virke, og det stilles ikke krav om at bedrifter eller organisasjoner stanser virksomheten i sørgeperioden. Butikker, kontorer, fabrikker, serveringssteder og andre private virksomheter kan dermed holde åpent og gjennomføre sitt ordinære arbeid. Også offentlige tjenester skal fortsette som normalt.
Regjeringen understreker samtidig at den enkelte virksomhet selv kan vurdere om det er riktig å stenge, avlyse eller utsette bestemte aktiviteter. Vurderingen kan blant annet avhenge av hva virksomheten driver med, hvor den holder til, og hvilken karakter et planlagt arrangement har.
Det er med andre ord ikke innført bindende regler for private bedrifter. Ansvaret for å finne en passende balanse mellom normal drift og respekt for den nasjonale sorgen ligger hos den enkelte virksomhet.
Kan markere sorgen på arbeidsplassen
Regjeringen peker på flere enkle måter bedrifter kan markere sørgeperioden på. En virksomhet kan holde ett minutts stillhet, sette frem et bilde av kong Harald eller tenne lys i sine lokaler. Slike markeringer er frivillige. Veilederen understreker at sorg er personlig, og at mennesker og virksomheter kan ha forskjellige behov og ønsker. Det forventes heller ikke at ansatte eller kunder skal kle seg eller opptre på en bestemt måte.
For bedriftsledere vil det likevel være naturlig å vurdere om arbeidsplassen bør legge til rette for en felles markering. Dette kan gjennomføres enkelt og verdig, uten at den ordinære virksomheten behøver å stanse.
Bør gjennomgå planlagt markedsføring
Regjeringen anbefaler organisasjoner å vurdere planlagt innhold i digitale kanaler gjennom sørgeperioden. For næringslivet betyr dette at bedrifter bør gå gjennom allerede planlagte kampanjer, innlegg i sosiale medier, nyhetsbrev og annen markedskommunikasjon.
Veilederen inneholder ikke noe forbud mot reklame eller kommersielle budskap. Likevel kan særlig humoristiske, høylytte eller festpregede kampanjer fremstå som dårlig tilpasset situasjonen. Virksomhetene må selv vurdere om publiseringer bør justeres, tones ned eller utsettes.
Bedrifter som ønsker å markere bortgangen digitalt, kan gjøre midlertidige endringer på forsiden av nettsiden, for eksempel ved hjelp av en svart kant eller et svart banner. Eventuelle visuelle endringer må fremdeles ivareta kravene til universell utforming og tilgjengelighet for syns- og hørselshemmede brukere.
Det finnes ingen fastsatt form for hvordan en virksomhet skal uttrykke sin medfølelse i sosiale medier. Regjeringens veiledning gir dermed rom for at den enkelte bedrift kan finne en markering som passer virksomhetens egenart.
Arrangementer kan gjennomføres
Kultur- og idrettsarrangementer kan gå som planlagt, og underholdningsarenaer kan holde åpent. Også her kan arrangøren eller eieren selv beslutte å avlyse, utsette eller stenge. Regjeringen foreslår at arrangementer kan innledes med ett minutts stillhet eller nasjonalsangen. Idrettsutøvere kan også bære svarte armbind.
Virksomheter som arrangerer konferanser, kundesamlinger eller andre faglige møteplasser, kan følge tilsvarende prinsipper. Arrangementet kan gjennomføres, samtidig som kongens bortgang markeres på en kort og verdig måte. For rene sosiale arrangementer og festligheter må virksomheten foreta en selvstendig vurdering. Mens staten avlyser eller utsetter sosiale arrangementer som ikke har arbeidsmessig tilknytning, gjelder ikke dette som et pålegg for privat næringsliv.
Gravferdsdagen blir ikke en offentlig fridag
Regjeringen presiserer at gravferdsdagen ikke vil være en offisiell fridag. Arbeidslivet skal derfor i utgangspunktet fungere også denne dagen.
Den enkelte arbeidsgiver kan likevel vurdere om de ansatte skal få anledning til å følge gravferden gjennom TV-sendingene. Da kong Olav V ble gravlagt 30. januar 1991, var heller ikke dagen en offentlig fridag, men mange arbeidstakere fikk fri eller permisjon, og store deler av befolkningen fulgte seremonien på TV.
Regjeringen mener det vil være naturlig å vise særlige hensyn på gravferdsdagen. Bedrifter bør blant annet vurdere å stanse støyende arbeid mens gravferden pågår. På gravferdsdagen skal kong Harald minnes med ett minutts stillhet over hele Norge fra klokken 13.00 til 13.01. Stillheten innledes med tre klokkeslag fra landets kirker og avsluttes med tre nye klokkeslag.
Det kan komme ytterligere veiledning om forhold næringslivet må ta hensyn til denne dagen. Dette gjelder særlig virksomheter i Oslo, hvor seremonielle arrangementer og prosesjoner kan påvirke trafikk, kollektivtransport, tilgjengelighet og den ordinære driften.
Mulighet for kondolanseprotokoll
Virksomheter som ønsker det, kan opprette en egen kondolanseprotokoll. Det finnes ingen obligatorisk utforming, men regjeringen beskriver et mulig oppsett med et avlangt bord, hvit duk, blomster og et innrammet portrett av kong Harald. Et svart sørgebånd kan legges rundt det øvre høyre hjørnet av bilderammen.
Kondolanseprotokoller kan senere leveres til den lokale statsforvalteren, som vil sørge for at protokollene fra fylket sendes samlet til Slottet. Det er også mulig å signere Kongehusets elektroniske kondolanseprotokoll.