Nordamerikanske selskaper investerer stadig mer i roboter, men utviklingen har foreløpig ikke fjernet behovet for arbeidskraft. Tvert imot har transport- og lagernæringen hundretusener av ledige stillinger. Frykten for at roboter og kunstig intelligens skal gjøre store grupper arbeidstagere overflødige, har fulgt automatiseringen i flere tiår. Utviklingen i den nordamerikanske lager- og logistikkbransjen tegner imidlertid et mer sammensatt bilde.
Bedriftene kjøper flere roboter samtidig som de forsøker å ansette flere mennesker. I første halvår 2026 bestilte nordamerikanske selskaper 17.995 roboter til en samlet verdi av nærmere 1,17 milliarder dollar. Antallet økte med to prosent fra samme periode året før, mens ordreverdien steg med 6,6 prosent, viser tall fra bransjeorganisasjonen Association for Advancing Automation.
Veksten kommer samtidig som transport-, lager- og forsyningssektoren har store problemer med å fylle ledige stillinger. Tall fra amerikanske arbeidsmarkedsmyndigheter viste rundt 400.000 ubesatte stillinger i den brede næringsgruppen transport, lager og forsyning i juni. Automatiseringen ser dermed ikke ut til å være drevet utelukkende av et ønske om å redusere bemanningen. For mange virksomheter handler investeringene like mye om knapphet på arbeidskraft, stigende lønnskostnader og behovet for å behandle større varevolumer.
Rekordhøye robotinvesteringer
I løpet av 2025 bestilte nordamerikanske selskaper 36.766 roboter til en samlet verdi av 2,25 milliarder dollar. Det var det høyeste antallet siden 2022 og en økning på 6,6 prosent fra året før. Ordreverdien steg samtidig med 10,1 prosent. Utviklingen fortsatte gjennom første halvår 2026. I andre kvartal alene ble det bestilt 8.940 roboter til en verdi av 622 millioner dollar. Antallet var 4,3 prosent høyere enn i samme kvartal året før, mens ordreverdien økte med 21,3 prosent.
At verdien stiger betydelig raskere enn antallet, kan tyde på at bedriftene kjøper mer avanserte og kostbare systemer. Moderne lagerroboter er ikke lenger begrenset til enkle, forhåndsprogrammerte bevegelser. De kan navigere selvstendig, prioritere oppgaver og inngå i digitale systemer som koordinerer vareflyten gjennom hele lageret. Kunstig intelligens gjør det samtidig mulig å justere ruter og arbeidsoppgaver løpende etter ordreinngang, bemanning og kapasitet.
Arbeidskraftbehovet består
Tallene fra det amerikanske arbeidsmarkedet viser at robotinvesteringene ikke har fjernet behovet for mennesker. I juni økte antallet ledige stillinger innen transport, lager og forsyning med 97.000 fra måneden før, ifølge US Bureau of Labor Statistics. Den brede næringsgruppen hadde rundt 400.000 ubesatte stillinger. Dette skjer til tross for at store logistikkaktører har investert tungt i automatisering over flere år.
En forklaring er at etterspørselen etter lager- og logistikktjenester vokser. Når virksomhetene får større kapasitet og kan behandle flere bestillinger, oppstår det også behov for ansatte som kan drifte, overvåke og vedlikeholde de automatiserte systemene. Robotene overtar dessuten ofte bestemte deler av arbeidsprosessen fremfor hele stillinger. De kan frakte varer, hente beholdere fra hyller, sortere pakker eller utføre tunge og repeterende løft. Mennesker må fortsatt håndtere avvik, kvalitetskontroll, vedlikehold og oppgaver som krever vurderingsevne og fleksibilitet.
Resultatet kan være at innholdet i jobbene endres uten at arbeidskraftbehovet forsvinner.
Lønningene fortsetter å stige
Kampen om arbeidskraften har også presset lønningene opp. Gjennomsnittlig timelønn innen lager og lagring i USA var 26,85 dollar i juni 2026, ifølge amerikanske arbeidsmarkedsmyndigheter. Det tilsvarer om lag 260 kroner med en dollarkurs på rundt 9,70 kroner. For bedriftene betyr høyere lønninger at det økonomiske regnestykket bak automatisering blir mer attraktivt. En robot krever en betydelig investering, men kan arbeide over lange perioder og overta oppgaver som er vanskelige å bemanne.
Samtidig er det ikke nødvendigvis enkelt eller billig å erstatte menneskelig arbeidskraft med teknologi. Robotene må integreres med lagerstyringssystemer, sikkerhetsløsninger og eksisterende arbeidsprosesser. Virksomhetene trenger dessuten ansatte med kompetanse innen teknisk drift, programvare, dataanalyse og vedlikehold. Automatiseringen kan derfor redusere behovet for enkelte manuelle oppgaver, samtidig som den skaper etterspørsel etter andre typer kompetanse.
Flere bransjer tar robotene i bruk
Bilindustrien har tradisjonelt vært den største kjøperen av industriroboter i Nord-Amerika. Nå sprer investeringene seg til flere deler av økonomien. I første halvår 2026 falt robotbestillingene fra bilprodusentene med 25 prosent sammenlignet med året før. Likevel vokste det samlede markedet.
Innen halvledere, elektronikk og fotonikk økte bestillingene med 35 prosent. Livsvitenskap, legemidler og biomedisin hadde en vekst på 32 prosent, mens leverandører av bildeler økte bestillingene med 24 prosent. Næringsmiddel- og forbruksvareindustrien bestilte 17 prosent flere roboter enn året før. I andre kvartal kom 56 prosent av alle bestilte roboter fra virksomheter utenfor bilindustrien.
Utviklingen viser at automatisering ikke lenger er forbeholdt store bilfabrikker med standardiserte produksjonslinjer. Bedrifter innen lager, netthandel, matproduksjon, elektronikk og andre næringer tar i økende grad teknologien i bruk.
Roboter som arbeider sammen med mennesker
En av de raskest voksende kategoriene er samarbeidende roboter, ofte omtalt som coboter. Disse er utviklet for å arbeide i nærheten av mennesker og utføre avgrensede oppgaver uten å være adskilt bak omfattende sikkerhetsgjerder. I første halvår 2026 ble det bestilt 2.774 slike roboter i Nord-Amerika. De utgjorde 15,4 prosent av alle robotbestillingene.
Coboter kan være særlig aktuelle for mindre og mellomstore virksomheter fordi de ofte er enklere å installere og flytte enn tradisjonelle industriroboter. De kan brukes til blant annet pakking, sortering, lasting og håndtering av varer. Teknologien åpner for en gradvis automatisering der bedriften ikke trenger å bygge om hele lageret på én gang. Roboter kan innføres i deler av arbeidsflyten og samarbeide med den eksisterende bemanningen.
Dette kan redusere terskelen for mindre virksomheter som ønsker å automatisere, men som ikke har kapital eller varevolumer til å etablere et helautomatisert lager.
Kan endre jobbene mer enn antallet ansatte
At bedriftene både investerer i roboter og rekrutterer mennesker, betyr ikke at automatiseringen er uten konsekvenser for sysselsettingen. Enkelte arbeidsoppgaver vil forsvinne, og produktiviteten per ansatt kan øke. På lengre sikt kan dette gjøre det mulig å håndtere større varevolumer uten en tilsvarende økning i bemanningen. I enkelte virksomheter kan også det samlede antallet manuelle lagerstillinger bli redusert.
Samtidig viser dagens arbeidsmarked at overgangen ikke er en enkel prosess der én robot erstatter én ansatt. Når kapasiteten øker, kan bedriftene ekspandere og behandle flere ordre. Automatiserte anlegg trenger mennesker til drift, vedlikehold og problemløsning. Samtidig er mange av oppgavene i et lager fortsatt for uforutsigbare eller sammensatte til å automatiseres fullt ut.
Den umiddelbare virkningen ser derfor først og fremst ut til å være en endring i arbeidsdelingen mellom mennesker og maskiner. Robotene utfører mer av den tunge, ensformige og repeterende delen av arbeidet. De ansatte får ansvar for oppgaver som krever teknisk kompetanse, vurderinger, tilpasning og håndtering av situasjoner systemene ikke klarer å løse.
Halvparten av nye lagre kan bli robotsentrerte
Utviklingen ventes å skyte ytterligere fart. Analysefirmaet Gartner anslår at halvparten av alle nye lagre i utviklede markeder vil være utformet som robotsentrerte anlegg innen 2030. Det innebærer ikke nødvendigvis helt ubemannede lagre, men anlegg der robotene står for hoveddelen av den fysiske varehåndteringen.
Menneskene vil i større grad overvåke systemene, håndtere unntak og løse oppgaver som krever fleksibilitet. Slike lagre kan tilpasse driften etter etterspørselen og omfordele oppgaver mellom mennesker og maskiner når varevolumet eller bemanningen endrer seg. På sikt kan det gi lavere kostnader og større kapasitet, men også stille nye krav til kompetanse og teknisk infrastruktur.