Seks av ti ansatte ønsker å beholde dagens nivå av hjemmekontor. Samtidig har andelen arbeidsgivere som vil ha medarbeiderne oftere tilbake på kontoret, mer enn doblet seg på to år. Striden om hvor arbeidsdagen skal utføres, tilspisser seg i norsk arbeidsliv. Mens et flertall av de ansatte ønsker å videreføre dagens muligheter for hjemmekontor, går stadig flere arbeidsgivere i motsatt retning.
Seks av ti ansatte ønsker å beholde dagens nivå av hjemmekontor, ifølge en ny undersøkelse omtalt i en pressemelding. Funnene kommer samtidig som flere store virksomheter strammer inn ordningene og legger større vekt på fysisk tilstedeværelse.
Utviklingen peker mot en økende avstand mellom arbeidstagernes ønske om fleksibilitet og arbeidsgivernes behov for samarbeid, ledelse og kulturbygging.
Fire av ti ledere ønsker mindre hjemmekontor
En medlemsundersøkelse NHO gjennomførte i juli, viser at 41 prosent av bedriftslederne som har ansatte med mulighet til fjernarbeid, har endret syn det siste året og nå ønsker mindre bruk av hjemmekontor. For to år siden svarte 18 prosent det samme. Andelen arbeidsgivere som vil ha medarbeiderne oftere tilbake på kontoret, er dermed mer enn doblet.
Bare én prosent av lederne ønsker at de ansatte skal arbeide mer hjemmefra. 55 prosent mener det ønskede omfanget er uendret, mens fire prosent svarer at de ikke vet eller at spørsmålet ikke er relevant. Totalt deltok 1.481 ledere i NHO-bedrifter i undersøkelsen. Av disse oppga 61 prosent at de har ansatte som kan arbeide hjemmefra eller fra andre steder enn den ordinære arbeidsplassen. Spørsmålene om endrede holdninger til hjemmekontor ble stilt til de 899 lederne som tilbyr en slik mulighet.
NHO mener den fysiske arbeidsplassen har en viktig funksjon i byggingen av bedriftskultur. Organisasjonen understreker samtidig at virksomhetene er forskjellige, og at det ikke finnes én løsning som passer for alle.
Ansatte vil bevare fleksibiliteten
På arbeidstagersiden er bildet annerledes. Seks av ti ønsker å beholde dagens nivå av hjemmekontor. Det tyder på at fleksible arbeidsformer ikke lenger oppfattes som et midlertidig resultat av pandemien, men som en etablert del av arbeidslivet. For mange ansatte handler hjemmekontor om mer enn hvor skrivebordet står. Ordningen kan redusere reisetiden, gjøre det lettere å kombinere arbeid og familieliv og gi bedre muligheter til å utføre konsentrasjonskrevende oppgaver uten avbrytelser.
Arbeidsgiverne er på sin side opptatt av hvordan omfattende fjernarbeid påvirker samarbeid, opplæring, kreativitet og tilhørighet. Når medarbeiderne møtes sjeldnere, kan det bli vanskeligere å følge opp nyansatte, dele uformell kunnskap og bygge felles kultur. Diskusjonen står dermed ikke nødvendigvis mellom hjemmekontor eller kontor, men om hvor balansepunktet mellom individuell fleksibilitet og virksomhetens samlede behov skal ligge.
DNB strammer inn
Flere store arbeidsgivere har den siste tiden varslet strengere krav til fysisk oppmøte.
DNB har besluttet å avvikle ordningen der ansatte som hovedregel kunne ha to faste hjemmekontordager i uken. Fra oktober blir kontoret igjen den felles hovedarbeidsplassen gjennom arbeidsuken. Hjemmekontor vil fortsatt være mulig, men må avtales med nærmeste leder.
Banken begrunner endringen med hensynet til arbeidsmiljø, samarbeid, læring og kundetilbud. Beslutningen har samtidig møtt motstand blant ansatte og tillitsvalgte, som frykter mindre fleksibilitet og en mer krevende hverdag for dem som har lang reisevei. Utviklingen er del av en bredere internasjonal tendens der arbeidsgivere forsøker å få flere tilbake til kontorene. Flere selskaper som innførte omfattende fjernarbeid under pandemien, har gradvis strammet inn ordningene.
Hjemmekontoret har befestet sin posisjon
Til tross for arbeidsgivernes ønske om mer fysisk tilstedeværelse er hjemmekontoret fortsatt en betydelig del av norsk arbeidsliv. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 45 prosent av sysselsatte mellom 20 og 66 år hadde mulighet til å arbeide hjemmefra i 2024. Andelen var omtrent uendret fra 2022 og 2023.
Bare sju prosent arbeidet hjemmefra halvparten eller mer av arbeidstiden. Det vanligste er derfor ikke fullt fjernarbeid, men en hybridmodell der hjemmekontor kombineres med fysisk oppmøte. Mulighetene varierer betydelig mellom yrker og næringer. Blant personer i akademiske yrker benyttet to av tre seg av hjemmekontor i 2024. I salgs- og serviceyrker, renhold, servering, transport og en rekke operative yrker er mulighetene langt mindre.
Hjemmekontor er dermed også et gode som i hovedsak er tilgjengelig for bestemte deler av arbeidsstyrken.
To dager er blitt vanlig i finans
I finansnæringen har to hjemmekontordager i uken etablert seg som en utbredt løsning. En kartlegging fra Finans Norge publisert tidligere i 2026 viste at 81 prosent av virksomhetene med hjemmekontorordning tillot inntil to dager i uken. 61 prosent mente at de eksisterende rammene dekket virksomhetens behov.
Samtidig oppga 29 prosent at de hadde strammet inn ordningen siden 2022. Virksomhetene som hadde redusert hjemmekontorbruken, viste særlig til behovet for samarbeid, kultur og kreativitet. De som hadde åpnet for mer fjernarbeid, begrunnet dette med fleksibilitet og hensynet til ulike livsfaser.
Kartleggingen viser at hybridarbeidet fortsatt står sterkt, selv om retningen blant bedriftene som endrer ordningene, hovedsakelig går mot mer kontortid.
Krever tydelige avtaler
Arbeidstilsynet anbefaler at arbeidsgivere og ansatte drøfter hva som er en hensiktsmessig balanse mellom kontorarbeid og hjemmekontor. Dersom hjemmearbeidet har et visst omfang og ikke bare er sporadisk, skal det som hovedregel inngås en skriftlig avtale. Avtalen bør blant annet regulere omfang, arbeidstid og når arbeidstageren skal være tilgjengelig. Arbeidsgiver har også ansvar for å følge opp arbeidsmiljøet. Det omfatter blant annet kontakt med medarbeiderne, tilrettelegging for hybride møter og oppmerksomhet rundt ergonomiske forhold.
Hjemmekontor kan gi større selvstendighet, fleksibilitet og arbeidsro. Samtidig kan omfattende fjernarbeid bidra til sosial isolasjon, svakere tilhørighet og et mer utydelig skille mellom arbeid og fritid. Det er derfor vanskelig å behandle hjemmekontor som et generelt gode eller problem. Virkningene avhenger både av arbeidsoppgavene, ledelsen, den enkelte ansatte og hvordan ordningen er utformet.