En ny studie fra Statistisk sentralbyrå peker på at lavere selskapsskatt kan gi økt velferd gjennom høyere investeringer og lønninger. Samtidig viser analysen at strengere regler mot overskuddsflytting ikke nødvendigvis gir samme effekt. Konsekvensene av slike reguleringer avhenger i stor grad av forskjellen mellom skattenivået hjemme og i utlandet.
Studien Tax Cuts versus Profit Shifting Regulations er skrevet av SSB-forsker Geir H. M. Bjertnæs og publisert som et Discussion Paper i august 2026. SSB understreker at publikasjonene i denne serien presenterer forskning og analyser utført av ansatte i byrået, og at synspunktene og konklusjonene står for forfatterens regning.
Analysen tar utgangspunkt i en liten, åpen økonomi der multinasjonale selskaper kan flytte deler av overskuddet til land med lavere skatt. Modellen forutsetter blant annet mobil kapital og at staten har et gitt finansieringsbehov. Dersom inntektene fra selskapsskatten faller, må dette dermed kompenseres gjennom endringer i andre skatter, i modellen gjennom skatt på arbeidsinntekt.
Lavere selskapsskatt kan gi høyere lønninger
Et av de tydeligste resultatene i studien er at en reduksjon i selskapsskatten gir høyere velferd innenfor modellen. Mekanismen går gjennom investeringene og arbeidsmarkedet.
Når selskapsskatten reduseres, faller avkastningen før skatt som investorene må oppnå for at det skal være attraktivt å investere i landet. Det bidrar til økte investeringer og høyere lønninger. Ifølge analysen er gevinsten fra den økte lønnen større enn velferdstapet som følger av at staten må kompensere for lavere selskapsskatteinntekter gjennom arbeidsbeskatningen.
Resultatet gjelder i modellen selv om multinasjonale selskaper fortsatt kan flytte deler av overskuddet ut av landet. Hvor sterk effekten blir, avhenger imidlertid av omfanget av overskuddsflyttingen. Når en mindre del av overskuddet flyttes ut, blir lønnsresponsen på redusert selskapsskatt sterkere.
Studien bygger samtidig på mekanismer som har støtte i tidligere empirisk forskning. Bjertnæs viser blant annet til studier som finner at utenlandske direkteinvesteringer reagerer negativt på høyere selskapsbeskatning. Han trekker også frem forskning som tyder på at deler av byrden ved selskapsskatt bæres av arbeidstakere gjennom lavere lønninger.
Regulering av overskuddsflytting gir et mer sammensatt bilde
Resultatene er mindre entydige når det gjelder tiltak mot overskuddsflytting. Her er forskjellen mellom selskapsskattesatsen i hjemlandet og skattesatsen i landet overskuddet flyttes til avgjørende. Når skatteforskjellen mellom landene er liten, viser modellen at strengere regulering av overskuddsflytting kan øke velferden. Årsaken er at mer av selskapenes overskudd da blir skattlagt innenlands, samtidig som investeringene påvirkes relativt lite.
Det gir staten et større skattegrunnlag og gjør det mulig å redusere beskatningen av arbeidsinntekt. Resultatet blir høyere velferd for arbeidstakerne. Situasjonen endrer seg dersom forskjellen mellom skattesatsene er stor. Strengere begrensninger på overskuddsflytting kan da øke avkastningskravet på investeringer i høyskattelandet. Det kan igjen redusere investeringene og trekke lønningene ned.
I dette tilfellet kan den negative virkningen på lønningene bli større enn gevinsten ved å hente inn mer selskapsskatt. Dermed kan strengere regulering faktisk redusere velferden innenfor modellens forutsetninger.
Skattekutt og regulering er ikke det samme
Et sentralt poeng i studien er dermed at lavere selskapsskatt og mer liberale regler for overskuddsflytting ikke kan betraktes som to varianter av det samme virkemiddelet.
Begge deler kan redusere den effektive beskatningen av investeringer, men de påvirker økonomien på forskjellige måter. En reduksjon i selve skattesatsen påvirker investorenes avkastningskrav direkte. Overskuddsflytting påvirker samtidig hvor mye av selskapenes overskudd som inngår i det innenlandske skattegrunnlaget.
Analysen finner derfor en tydelig asymmetri mellom de to virkemidlene. Mens redusert selskapsskatt entydig øker velferden innenfor modellen, avhenger effekten av tiltak mot overskuddsflytting av skatteforskjellen mellom landene.
Skattekonkurranse kan presse satsene ned
Studien illustrerer samtidig et klassisk problem ved internasjonal skattekonkurranse. Dersom små, åpne økonomier hver for seg forsøker å gjøre seg attraktive for mobil kapital ved å redusere selskapsskatten, kan resultatet bli stadig lavere skattesatser. I modellens desentraliserte likevekt ender den optimale selskapsskattesatsen i ytterste konsekvens på null. Forfatteren beskriver dette som et kappløp mot bunnen.
Det er nettopp dette som gjør internasjonalt samarbeid om selskapsskattesatser relevant. Studien peker på at koordinering mellom land fortsatt kan være viktig for å begrense skattekonkurransen og hindre at land kontinuerlig underbyr hverandre.
Når det gjelder regulering av overskuddsflytting, er konklusjonen mindre entydig. Dersom forskjellene mellom landenes skattesatser allerede er små, kan nasjonale tiltak mot overskuddsflytting være tilstrekkelige til å gi en velferdsgevinst. Behovet for internasjonal koordinering av slike regler kan dermed være mindre enn behovet for koordinering av selve skattesatsene.
Dette knyttes også til den internasjonale diskusjonen om minimumsbeskatning av multinasjonale selskaper. I sammendraget viser Bjertnæs til at internasjonal koordinering kan være særlig viktig for å håndtere konkurranse om skattesatser, som er et sentralt mål med Pillar 2, mens argumentet for koordinert innsats mot selve overskuddsflyttingen er mindre entydig.
Modellen har klare forutsetninger
Resultatene må samtidig leses i lys av at dette er en teoretisk modell, og ikke en empirisk beregning av hva et bestemt skattekutt vil føre til i Norge.
Blant annet behandles omfanget av overskuddsflytting som eksogent i modellen. I virkeligheten vil selskapenes insentiver til å flytte overskudd trolig endre seg når forskjellene mellom landenes skattesatser endres. Modellen forutsetter også et gitt arbeidstilbud og ser dermed bort fra enkelte virkninger som skattesystemet kan ha på arbeidstilbudet.
Analysen ser heller ikke fullt ut på forskjellene mellom ulike næringer. Mobiliteten til kapital og mulighetene til å flytte overskudd kan variere betydelig fra sektor til sektor. I næringer der kapitalen er mindre mobil, kan lønnseffekten av redusert selskapsskatt være svakere enn modellen tilsier. Det kan igjen redusere den samlede velferdsgevinsten.
Forfatteren peker derfor på at videre forskning med mer omfattende økonomiske modeller, flere sektorer, endogent arbeidstilbud og eksplisitt modellering av overskuddsflytting vil kunne gi grunnlag for kvantitative beregninger.
Peker på ulike virkninger av skattepolitikken
Studien gir dermed ikke et konkret anslag på hvor mye selskapsskatten bør reduseres i Norge. Den viser i stedet hvordan ulike skattepolitiske virkemidler kan påvirke investeringer, lønninger, skatteinntekter og samlet velferd under bestemte forutsetninger.
Hovedresultatet er at virkemidlene ikke nødvendigvis kan behandles likt. Lavere selskapsskatt gir i modellen økte investeringer og høyere lønninger, mens virkningen av strengere tiltak mot overskuddsflytting avhenger av hvor stor skatteforskjellen er mellom landene.
For små, åpne økonomier innebærer dette ifølge studien at balansen mellom konkurransedyktige skattesatser, beskyttelse av skattegrunnlaget og internasjonalt skattesamarbeid er mer sammensatt enn spørsmålet om hvor strengt multinasjonale selskapers skatteplanlegging skal reguleres.