Det ble etablert 17.052 nye foretak i Norge i andre kvartal 2026. Det er en økning på 21 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Særlig innen informasjon og kommunikasjon har utviklingen vært markant, med nesten dobbelt så mange nyregistreringer som året før.
Tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at etableringsaktiviteten i norsk næringsliv har tatt seg betydelig opp. Antallet nye foretak ligger nå høyere enn før koronapandemien, samtidig som etableringstakten er høy også når det tas hensyn til befolkningsveksten.
SSB understreker samtidig at sammenligningsgrunnlaget spiller en rolle. Andre kvartal 2025 var et særlig svakt kvartal for nyetableringer, og deler av den sterke prosentvise veksten det siste året skyldes dermed at oppgangen kommer fra et lavt nivå.
– Det er naturlig at talet på nye føretak veks over tid, sidan vi vert fleire folk, men etableringstakta var òg høg når vi tek omsyn til dette, sier seksjonssjef Erik Fjærli i SSB.
IKT rykker opp blant de største etableringsnæringene
Den klart mest markante utviklingen finner man innen informasjon og kommunikasjon. Her ble det registrert 97 prosent flere nye foretak enn i andre kvartal i fjor. Utviklingen har på få år endret næringens plassering i etableringsstatistikken. Informasjon og kommunikasjon er nå den nest største næringen målt i antall etableringer. For bare fire år siden lå næringen på åttendeplass.
Den raske fremgangen peker mot en tydelig endring i hvilke deler av norsk næringsliv som tiltrekker seg nye etableringer. Hvor varig utviklingen blir, er imidlertid fortsatt usikkert. Fjærli sammenligner situasjonen med den kraftige veksten i transportnæringen under pandemien, da netthandel og endrede forbruksmønstre skapte et stort behov for transport- og leveringstjenester. Da pandemieffekten avtok, endret også utviklingen seg.
– Her ser vi ein tydeleg og rask endring i norsk næringsliv. Så står det att å sjå om dette er ein varig utvikling, eller eit blaff som i transportnæringa under covid-pandemien, då alle handla på nett, sier Fjærli.
IKT-tjenester trekker veksten
Ved inngangen til 2026 tok SSB i bruk den nye næringsstandarden SN2025. I denne er den tidligere kategorien informasjon og kommunikasjon delt i to.
Den ene delen omfatter blant annet programmering, IT-infrastruktur og telekommunikasjon, mens den andre omfatter utgivelse, kringkasting, innholdsproduksjon og distribusjonsvirksomhet.
Tall etter den nye inndelingen viser at det særlig er IKT-tjenestene som står bak veksten. Denne delen har hatt sterk etableringsvekst siden første kvartal, mens den øvrige delen av den tidligere samlede næringen har hatt en mindre nedgang, omtrent på nivå med næringslivet ellers. Det innebærer ifølge SSB at den underliggende etableringsveksten innen selve IKT-sektoren kan ha vært enda sterkere enn økningen på 97 prosent som registreres for informasjon og kommunikasjon samlet.
Flere etableringer også i industri og eiendom
Veksten er ikke begrenset til teknologirelaterte virksomheter. Også industrien og eiendomsbransjen hadde betydelig vekst i antallet nye foretak, men økningen kom fra relativt lave nivåer. Utviklingen var svakere innen bygge- og anleggsvirksomhet og kultur og underholdning. Her økte antallet etableringer klart mindre enn gjennomsnittet for næringene.
Størst i absolutte tall var fortsatt faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. Det ble registrert 2.490 nye foretak i denne næringen i løpet av andre kvartal.
Enkeltpersonforetak dominerer
Av de totalt 17.052 nye foretakene som ble registrert i andre kvartal, var 9.604 enkeltpersonforetak og 7.327 aksjeselskaper. Bare 121 foretak ble etablert med andre selskapsformer. Sammenlignet med andre kvartal 2025 utgjorde enkeltpersonforetakene en noe større andel av nyetableringene, mens aksjeselskapenes andel gikk noe tilbake. Andelen foretak med andre organisasjonsformer er den laveste SSB har registrert.
Tallene viser dermed at enkeltpersonforetak fortsatt spiller en sentral rolle i den norske etableringsaktiviteten. Mer enn halvparten av de nye foretakene i kvartalet ble etablert med denne organisasjonsformen.
Noe lavere enn første kvartal
Selv om etableringsaktiviteten har økt kraftig sammenlignet med fjoråret, ble det etablert noe færre foretak i andre kvartal enn i årets tre første måneder.
Dette er imidlertid i tråd med et kjent sesongmønster. Etableringsaktiviteten faller normalt fra første til andre kvartal, og ifølge SSB var nedgangen denne gangen mindre enn det som er vanlig. Samtidig viser den langsiktige utviklingen at antallet nye foretak nå befinner seg på et høyere nivå enn før pandemien.
Stor usikkerhet om næringsfordelingen
SSB understreker samtidig at tallene fordelt på næring må tolkes med forsiktighet. Bakgrunnen er et betydelig etterslep i registreringen av hvilken næring nyopprettede foretak faktisk tilhører.
Problemet har vært særlig tydelig siden starten av pandemien i 2020. I andre kvartal 2026 manglet hele 27 prosent av de nyregistrerte foretakene registrert næring.
Andelen med ukjent næring er riktignok betydelig lavere enn på toppen i andre kvartal 2022, men fortsatt så høy at den påvirker hvor sikkert utviklingen innen de enkelte næringene kan vurderes. Kategorien med ukjent næring vokste dessuten mindre enn foretakene med kjent næring det siste året. Samlet peker tallene mot en klar oppgang i etableringsaktiviteten. Med 21 prosent flere nyregistrerte foretak enn for ett år siden har norsk næringsliv lagt bak seg et kvartal med betydelig flere etableringer enn i den svake tilsvarende perioden i 2025.
Samtidig er det sammensetningen av veksten som skiller seg særlig ut. Informasjon og kommunikasjon har på bare noen få år beveget seg fra å være en relativt moderat etableringsnæring til å bli den nest største.