Etter stor spenning rundt årets kornsesong peker de første prognosene i en klart positiv retning. Norsk kornproduksjon ventes å bli seks prosent høyere enn i fjor og hele 13 prosent høyere enn gjennomsnittet de siste fem årene. Særlig hvete og havre trekker opp.
Det ligger an til å bli en god høst for norske kornbønder. Den ferske prognosen fra Felleskjøpet Agri markedsregulering viser at den samlede norske kornproduksjonen ventes å ligge seks prosent over fjorårets nivå. Sammenlignet med gjennomsnittet for de siste fem årene ligger prognosen hele 13 prosent høyere.
Særlig hveteproduksjonen peker seg ut. Tilgangen på norsk hvete ventes å bli 22 prosent høyere enn i fjor og 24 prosent høyere enn femårssnittet.
– Det overordnede bildet er positivt. Vi ser god tilgang på norsk korn, og særlig utviklingen i hvete er gledelig, sier Astrid Een Thuen, seniorrådgiver i Felleskjøpet Agri markedsregulering.
De foreløpige tallene gir dermed grunn til optimisme for en næring hvor værforholdene gjennom vekstsesongen kan få store økonomiske konsekvenser.
Kraftig oppgang for hvete
Utviklingen i hveteproduksjonen er særlig viktig fordi det norske markedet har behov for mer norsk hvete til både mat og fôr. En produksjon som ligger 22 prosent over fjoråret representerer derfor ikke bare en god avling for produsentene, men kan også bidra til økt bruk av norske råvarer videre i verdikjeden.
Samtidig har vinteren skapt utfordringer. Mye høsthvete har utvintret, noe som har redusert tilgangen på denne delen av hveteproduksjonen. Arealer hvor høsthveten ikke overlevde, har derfor måttet brukes til andre vekster. Blant annet er det sådd bygg på deler av disse arealene.
Til tross for dette peker den samlede hveteprognosen kraftig oppover.
Havreproduksjonen øker med 21 prosent
Også for havre ser årets sesong svært lovende ut. Tilgangen er ventet å bli 21 prosent høyere enn i fjor og 15 prosent høyere enn gjennomsnittet de siste fem årene.
Ifølge Felleskjøpet ligger den prognoserte tilgangen i det øvre sjiktet av hva kraftfôrindustrien har behov for. Dermed blir kvaliteten på avlingen viktig. Dersom en større andel av den norske havren holder matkvalitet, kan mer av råvaren gå til matproduksjon fremfor kraftfôr.
Det kan bli særlig relevant ettersom forbruket av havre til mat ventes å øke, samtidig som det er etterspørsel etter norskprodusert havre.
Fortsatt store mengder bygg
For bygg er utviklingen mer moderat. Produksjonen ventes å bli noe lavere enn i fjor, men nivået er fortsatt høyt. Prognosen tilsier en samlet tilgang på rundt 660.000 tonn. Markedet har imidlertid begrenset kapasitet til å absorbere ytterligere vekst i byggproduksjonen.
Felleskjøpet mener derfor det fortsatt er behov for å dreie en større del av den norske kornproduksjonen mot hvete, hvor etterspørselen er større. Sammensetningen av produksjonen er med andre ord minst like viktig som den samlede størrelsen på kornhøsten.
Mer norske proteinvekster
Også produksjonen av olje- og proteinvekster utvikler seg positivt. Erteproduksjonen ser ut til å øke tydelig, mens veksten i produksjonen av åkerbønner er svakere. Utviklingen er interessant også utover økonomien til den enkelte produsent. Økt norsk produksjon av proteinvekster kan redusere behovet for importerte råvarer, samtidig som slike vekster kan være viktige i vekstskiftet på gårdene.
Felleskjøpet peker derfor på både hvete og olje- og proteinvekster som områder hvor det fortsatt er rom for økt norsk produksjon.
Positivt for norsk matproduksjon
En god kornhøst har betydning langt utover jordene hvor kornet dyrkes. Kornproduksjonen er starten på en omfattende verdikjede som inkluderer kornmottak, transport, møller, kraftfôrproduksjon, bakerier og annen næringsmiddelindustri. Høy norsk produksjon kan samtidig gjøre det mulig å dekke en større del av råvarebehovet med korn produsert her i landet.
Det gjelder særlig dersom kvaliteten blir god nok til at en stor andel av hvete- og havreavlingene kan benyttes til mat. Utviklingen i årets sesong er derfor positiv både for kornbøndene og for norsk matproduksjon som helhet.
Fortsatt avhengig av været
Selv om prognosen gir grunn til optimisme, er årets kornhøst ennå ikke i hus. Felleskjøpet understreker at dette fortsatt er en tidlig prognose. Skuronna har så vidt startet, og været gjennom innhøstingen vil være avgjørende både for størrelsen på den endelige avlingen og kvaliteten på kornet.
Det er også betydelige geografiske forskjeller. Enkelte områder har hatt vanskeligere vekstforhold enn andre. En god avling på landsbasis betyr derfor ikke nødvendigvis at alle norske kornprodusenter får et godt år.
Likevel er utgangspunktet før hoveddelen av innhøstingen klart positivt. Med en samlet produksjon som foreløpig ventes seks prosent over fjoråret og 13 prosent over femårssnittet, kombinert med kraftig vekst i både hvete og havre, kan 2026 bli et godt år for norsk kornproduksjon.