Det norske arbeidsmarkedet vokser fortsatt, men i et tempo som ligger klart under normalen før pandemien. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser en jobbvekst på bare 0,8 prosent det siste året. Samtidig blir det færre jobber for unge akademikere og innen håndverksfag.
Norsk arbeidsliv skaper fortsatt nye jobber, men veksten er beskjeden. I andre kvartal 2026 var det i underkant av 3,167 millioner jobber i Norge. Det er litt over 24.700 flere enn på samme tidspunkt i fjor, tilsvarende en vekst på 0,8 prosent.
Det er riktignok en liten bedring fra første kvartal, da den årlige jobbveksten var rekordlave 0,5 prosent. Det større bildet er likevel preget av vedvarende svak vekst.
Jobbveksten har nå ligget rundt én prosent eller lavere i snart tre år. Før pandemien var bildet et annet. Da lå den årlige jobbveksten normalt mellom 1,5 og 2 prosent.
Det betyr at norsk økonomi over tid har beveget seg inn i en periode hvor det skapes jobber i et betydelig lavere tempo enn det som tidligere var normalt.
– Jobbveksten på 0,8 prosent i 2. kvartal 2026 er noe høyere enn den rekordlave veksten på 0,5 prosent i forrige kvartal. Jobbveksten har nå vært omkring en prosent eller mindre i snart tre år, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Tre år med svak vekst
Ett enkelt kvartal med svak jobbvekst trenger ikke nødvendigvis være et faresignal. Når utviklingen varer over flere år, blir bildet mer interessant.
Tallene fra SSB viser at den svake jobbveksten ikke bare er et kortvarig utslag. Arbeidsmarkedet har gjennom en lengre periode vært preget av moderat vekst, og selv oppgangen fra 0,5 til 0,8 prosent endrer ikke hovedbildet.
Sammenligningen med årene før pandemien illustrerer forskjellen. En jobbvekst på mellom 1,5 og 2 prosent innebar et vesentlig sterkere tempo i arbeidsmarkedet enn dagens nivå.
Med 0,8 prosent vekst befinner Norge seg fortsatt langt under dette. Det er samtidig verdt å understreke at tallene ikke viser et arbeidsmarked i tilbakegang. Det blir samlet sett flere jobber. Men økonomien skaper nye arbeidsplasser betydelig saktere enn tidligere.
For næringslivet kan utviklingen være et tegn på at bedriftene fortsatt er forsiktige med å øke bemanningen. Etter flere år med høyere renter, kostnadsvekst og svak utvikling i deler av norsk økonomi er terskelen for å ansette nye medarbeidere høyere for mange virksomheter.
Salg og service trekker opp
Bak den samlede veksten på 24.700 jobber er det betydelige forskjeller mellom yrkesgruppene. Salgs- og serviceyrker sto for det klart største positive bidraget. Her ble det registrert mer enn 8.500 flere jobber i andre kvartal sammenlignet med samme periode i fjor.
Salgs- og serviceyrker har sammen med akademiske yrker, høyskoleyrker og militære yrker stått for mesteparten av jobbveksten de siste årene.
Andre deler av arbeidsmarkedet går motsatt vei. Innen kontoryrker ble det rundt 1.600 færre jobber enn året før, mens håndverksyrkene hadde en nedgang på rundt 800 jobber.
Både kontor- og håndverksyrker har hatt nedgang i andre kvartal hvert år siden 2024.
For håndverksyrkene peker SSB blant annet på den svake utviklingen innen bygg og anlegg som en mulig forklaring. Byggebransjen har de siste årene vært rammet av høyere finansieringskostnader, svakere boligbygging og krevende markedsforhold.
Dermed setter nedgangen i aktiviteten også spor i arbeidsmarkedet.
Vanskeligere inngang for unge akademikere
Et annet trekk ved tallene er utviklingen for unge med akademiske yrker. Blant personer under 30 år ble det færre slike jobber i andre kvartal 2026 enn på samme tidspunkt året før.
For personer under 25 år var nedgangen på nesten 1.800 akademiske jobber. Blant 25- til 29-åringene forsvant ytterligere nær 1.300. Utviklingen har vart over tid.
– Det har blitt færre under 30 år med akademiske yrker de to siste årene. Det kan tyde på at det har blitt mer utfordrende å komme seg inn på arbeidsmarkedet for de som nå tar høyere utdanning, sier Køber.
Tallene for gruppen mellom 25 og 29 år er særlig interessante. Totalt ble det 1.400 færre jobber i denne aldersgruppen det siste året. Nedgangen i akademiske yrker forklarer dermed en stor del av den samlede svekkelsen.
Det kan tyde på at inngangen til arbeidslivet er blitt trangere for deler av den høyt utdannede unge arbeidsstyrken.
Flere unge jobber i salg og service
For personer under 25 år er bildet annerledes. Her økte det samlede antallet jobber med nesten 5.200 fra andre kvartal 2025 til andre kvartal 2026. Mesteparten av veksten kom innen salg og service.
SSB peker på at flere unge ønsker å arbeide ved siden av studiene. Samtidig kan utviklingen henge sammen med at enkelte bruker lengre tid på å finne relevant arbeid etter endt utdanning.
Dermed kan to utviklingstrekk eksistere samtidig: Flere unge er i jobb, mens færre unge får fotfeste i akademiske yrker.
Det er en viktig nyanse i vurderingen av arbeidsmarkedet. Et høyt antall unge i arbeid sier ikke nødvendigvis noe om hvor enkelt det er å etablere seg innen yrket man er utdannet til.
Også lønnsveksten avtar
Samtidig som jobbveksten er lav, begynner også lønnsveksten å dempes. Gjennomsnittlig avtalt månedslønn var 58.970 kroner i andre kvartal. Det er 3,9 prosent høyere enn ett år tidligere.
Dermed falt den årlige veksten i avtalt månedslønn under fire prosent for første gang siden andre kvartal 2022. Veksten var også 0,4 prosentpoeng lavere enn i første kvartal.
SSB understreker imidlertid at tidspunktet for utbetalingene fra lønnsoppgjørene kan påvirke kvartalstallene. Det er derfor for tidlig å trekke sikre konklusjoner om lønnsutviklingen for hele 2026.
Likevel føyer tallene seg inn i et bilde hvor temperaturen i arbeidsmarkedet er lavere enn under årene med svært høy lønns- og prisvekst.