En langvarig stenging av Hormuzstredet kan få betydelige konsekvenser for verdensøkonomien og sende Storbritannia inn i resesjon neste år. Det er konklusjonen i en ny scenarioanalyse fra revisjons- og rådgivningsselskapet EY, som samtidig understreker at utviklingen avhenger av hvor lenge den geopolitiske uroen i Midtøsten vedvarer.
Analysen bygger på flere mulige utviklingsbaner for energimarkedene og verdenshandelen. I EYs hovedscenario normaliseres trafikken gjennom Hormuzstredet igjen i løpet av tredje kvartal 2026. Dersom dette skjer, anslår selskapet at britisk økonomi vil vokse med 0,8 prosent i år og 1,2 prosent i 2027.
Dersom konflikten derimot trekker ut og stredet forblir stengt inn i 2027, tegner rapporten et langt mørkere bilde. EY anslår da at den økonomiske veksten i Storbritannia vil avta betydelig i 2026, før landet går inn i en moderat resesjon året etter. Samtidig kan inflasjonen stige kraftig som følge av høyere energi- og transportkostnader.
En av verdens viktigste handelsårer
Hormuzstredet, som ligger mellom Oman og Iran, regnes som en av verdens viktigste maritime flaskehalser. Omtrent en femtedel av verdens oljehandel til sjøs og store deler av den globale handelen med flytende naturgass passerer gjennom det smale stredet.
Dersom skipstrafikken blir avbrutt over lengre tid, må energileveranser enten omdirigeres eller utsettes. Resultatet kan bli knappere tilgang på olje og gass i verdensmarkedet, høyere energipriser og økte transportkostnader for næringslivet. Dette kan igjen forplante seg gjennom internasjonale verdikjeder og påvirke alt fra industriproduksjon til varehandel og logistikk.
Høyere inflasjon og svakere investeringer
Ifølge EY vil en langvarig energiforstyrrelse kunne presse inflasjonen betydelig opp. Høyere olje- og gasspriser vil gjøre både produksjon og transport dyrere, samtidig som husholdningene får mindre kjøpekraft når en større del av inntekten går til energi og andre nødvendige utgifter.
Rapporten peker på at dette kan føre til lavere privat forbruk, svakere investeringer og redusert aktivitet i næringslivet. Samtidig kan sentralbankene bli tvunget til å holde rentene høyere enn tidligere ventet for å motvirke inflasjonspresset, noe som ytterligere kan dempe investeringslysten.
EY forventer i hovedscenarioet at britiske bedrifters investeringer vil være tilnærmet uendret gjennom 2026 som følge av usikkerheten, før aktiviteten tar seg opp igjen når rentene etter hvert ventes å falle.
Industrien blant de mest utsatte
Rapporten peker særlig på energiintensiv industri som sårbar ved en langvarig energikrise. Høye strøm- og energipriser kan svekke lønnsomheten og redusere konkurranseevnen for industribedrifter som er avhengige av store mengder energi i produksjonen.
EYs modellering viser samtidig at enkelte tjenestenæringer kan klare seg bedre over tid, ettersom kapital og arbeidskraft kan flyttes fra energiintensive sektorer til mindre energikrevende virksomheter. Likevel understrekes det at en slik omstilling vil være krevende og kunne ta flere år.
Konsekvenser langt utover Storbritannia
Selv om analysen tar utgangspunkt i britisk økonomi, beskriver EY mekanismer som også kan få betydning internasjonalt. Høyere energipriser vil kunne påvirke bedrifter i en rekke land gjennom dyrere råvarer, økte fraktkostnader og svakere etterspørsel.
I en egen global analyse beskriver EY hvordan et langvarig avbrudd i energiforsyningen fra Midtøsten kan føre til vesentlig lavere økonomisk vekst internasjonalt. Under et alvorlig scenario anslår selskapet at den globale veksten kan bli om lag ett prosentpoeng lavere enn i basisscenarioet, samtidig som inflasjonen øker markant og oljeprisen kan stige til rundt 150 dollar fatet.