Jørn Wad, styremedlem i Norges Gründerforening, skriver kritisk om Innovasjon Norge, i Fagspalten.
FAGSPALTEN, skrevet av Jørn Wad, på vegne av Norges Gründerforening. Ytringene står for skribentens regning.
Foto: Ulf Leirstein
Innovasjon Norge sier de er der for å hjelpe gründere. De skal løfte frem nye ideer, skape vekst, og være statens motor for nyskaping. Det høres bra ut på papiret. Men for mange som faktisk står midt i oppstarten, er Innovasjon Norge blitt noe helt annet: Et byråkratisk filter som stopper mulighetene – og et system som hjelper de som minst trenger det.
Blant gründere er det ett tema som dukker opp igjen og igjen: Innovasjon Norge hjelper ikke. Ikke når det gjelder. Ikke når bedriften står på kanten og virkelig trenger et ja. Ikke når den gode ideen krever risikovilje. For da er systemet plutselig fullt av skjemaer, krav og formaliteter – og den som søker hjelp, får i stedet et nei forkledd som «ikke innenfor kriteriene».
Det som gjør situasjonen ekstra absurd, er at pengene faktisk finnes. Milliardene ligger der – men de går altfor ofte til etablerte selskaper med solide regnskap, stor egenkapital og god relasjonskompetanse. Det er lettere å få «innovasjonsstøtte» hvis du allerede har kontorlandskap, investorer og CFO, enn om du bare har en prototype og en drøm. Den som virkelig trenger hjelp, havner nederst i haugen.
Risikovilje?
Innovasjon Norge har blitt mer opptatt av å beskytte sitt eget rykte enn av å ta risiko. Risikovilje er blitt et honnørord uten innhold. For i praksis fungerer de som en konservativ bank med litt grønnere profil. De snakker varmt om nyskaping – men sprer midlene der risikoen er lavest, og resultatet er garantert.
Det mest groteske er når de faktisk gir lån til små gründere – for da er det bare et tidsspørsmål før uhellet er ute. For Innovasjon Norge er raskere til å slå konkurs enn mange private banker. De skal formelt «støtte vekst», men blir i praksis landets mest effektive konkursinstans.
Resultatet er at Norge står igjen med et innovasjonssystem som premierer sikkerhet og straffer nyskaping. Et apparat som snakker om skaperkraft, men i realiteten dyrker trygghet. Og når noen våger å utfordre dette, får de høre at «rutinene er nødvendige for kvalitetssikring».
Men gründere trenger ikke kvalitetssikring – de trenger sjansen til å prøve. De trenger partnere som tror, ikke voktere som vurderer.
Det finnes tusen måter Innovasjon Norge ikke hjelper på. Søknadsprosesser som tar måneder, formularer som krever spesialrådgiver for å forstå, og kriterier som favoriserer miljøer som allerede er inne i systemet. Når støtteordningene endelig utlyses, blir det som et kappløp mellom de samme 30 selskapene – mens de små, nye initiativene står utenfor og ser på.
Les også: Norges Gründerforening feirer 20 års eksistens!
Vi trenger en reform. En ny modell for innovasjonsstøtte– tuftet på faktisk risikovilje og reell tillit til gründeren. Den må bygge på tre prinsipper:
- Tidligfase-fond øremerket dem uten omsetning, der vurdering skjer på idé og gjennomføringsevne, ikke sikkerhet og likviditet.
- Hurtigspor for små prosjekter med svar innen to uker, slik at gründeren ikke taper farten i papirarbeid.
- Mentorordning i stedet for misligholdsbøter – der feil blir bruksmateriale for læring, ikke grunnlag for konkurs.
Det er helt nødvendig å skille mellom de som skaper og de som allerede har skapt. Innovasjon Norge kan ikke være en støttespiller for de store og samtidig kalle seg innovasjonens forsvarer. Skal de ha troverdighet, må de våge å tro på den uferdige idéen, på enkeltmennesket med vilje og mot, ikke bare på den som allerede har levert regnskap med overskudd.
Innovasjon handler om å satse der ingen garantier finnes. Når staten glemmer det, står vi igjen med et hjelpesystem uten hjelp – et Innovasjon Norge som har glemt hvem det skulle være til for.
Så når diskusjonen om å legge ned Innovasjon Norge kommer – og den kommer ofte – er ikke svaret et kategorisk nei. For kanskje må systemet faktisk bygges på nytt for å virke. Kanskje må vi rive for å kunne skape igjen.
Om Innovasjon Norge skal overleve, må de slutte å leke bank og begynne å være det de lover: en startmotor for nyskaping. Det første skrittet? Å tro på gründeren før Excel-arket sier det er trygt.
Fagspalten er en spalte hvor ulike foreninger, fagfolk, og instanser kan skrive sine uredigerte innlegg i dinbedrift.no