Det økologiske jordbruket i Norge viser få tegn til vekst. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det økologiske jordbruksarealet utgjorde 4,2 prosent av alt jordbruksareal i drift i 2025 – omtrent det samme nivået som de tre foregående årene. Samtidig fortsetter arealet å ligge betydelig under toppnivået fra begynnelsen av 2010-tallet.
Ved utgangen av 2025 var det registrert 413 700 dekar godkjent økologisk jordbruksareal i Norge. Tar man også med arealer som er under omlegging til økologisk drift, det såkalte karensarealet, utgjør den samlede andelen 4,5 prosent av det totale jordbruksarealet.
Tallene viser at utviklingen har vært bemerkelsesverdig stabil de siste årene. Andelen økologisk jordbruksareal har ligget rundt fire prosent siden 2022, uten den veksten som tidligere var et politisk mål.
Fortsatt langt under toppåret
Selv om utviklingen har stabilisert seg, er nivået fortsatt betydelig lavere enn tidligere. Siden toppåret 2011 har det godkjente økologiske jordbruksarealet falt med rundt 90 300 dekar, tilsvarende 18 prosent.
Fra 2024 til 2025 gikk det økologiske arealet også noe tilbake, fra 421 400 til 413 700 dekar. Samtidig ble karensarealet redusert fra 34 100 til 31 700 dekar. Et lavere karensareal kan innebære at færre gårdsbruk er i ferd med å legge om produksjonen til økologisk drift.
Store regionale forskjeller
Det er betydelige geografiske forskjeller i utbredelsen av økologisk jordbruk.
Trøndelag har det største økologiske jordbruksarealet i landet, med 91 300 dekar. Fylket står dermed for om lag 22 prosent av alt økologisk jordbruksareal i Norge.
Vestfold topper derimot statistikken når det gjelder andel av det totale jordbruksarealet. Her drives 7,7 prosent av jordbruksarealet økologisk – den høyeste andelen i landet. I den andre enden av skalaen ligger Rogaland, hvor bare 0,8 prosent av jordbruksarealet er økologisk, til tross for at fylket er blant Norges viktigste jordbruksregioner.
Eng dominerer den økologiske produksjonen
Det meste av det økologiske jordbruksarealet brukes til grasproduksjon. Fulldyrket eng utgjør 57 prosent av arealet, mens innmarksbeite står for 17 prosent. Kornproduksjon utgjør 15 prosent.
Produksjonen av økologiske poteter, grønnsaker, frukt og bær er fortsatt relativt beskjeden. Økologiske poteter dyrkes på bare 800 dekar, tilsvarende 0,7 prosent av det totale potetarealet. For grønnsaker og urter utgjør den økologiske andelen fire prosent, mens frukt og bær ligger på henholdsvis ti og ni prosent av det samlede arealet for disse vekstene. Import dekker derfor fortsatt en betydelig del av etterspørselen etter økologiske produkter innen disse varegruppene.
Sverige fortsatt klart størst i Norden
I et nordisk perspektiv ligger Norge fortsatt langt bak Sverige når det gjelder økologisk jordbruk. Sverige har siden 2005 hatt den høyeste andelen økologisk jordbruksareal i Norden. Selv om også Sverige har opplevd en nedgang de siste årene, utgjorde økologisk areal fortsatt 16,7 prosent av jordbruksarealet i 2024 – om lag fire ganger den norske andelen.
SSBs tall peker samlet sett mot at utviklingen i norsk økologisk jordbruk har gått inn i en periode med stagnasjon. Etter en kraftig vekst gjennom 2000-tallet har arealet stabilisert seg rundt fire prosent av det totale jordbruksarealet. Samtidig viser den fortsatte nedgangen i både økologisk areal og karensareal fra 2024 til 2025 at det foreløpig er få tegn til en ny vekstfase.