Små og mellomstore bedrifter utgjør ryggraden i norsk næringsliv, men møtes av stadig flere krav, reguleringer og kostnader. Det var hovedbudskapet da stortingsrepresentant Marius Nilsen (FrP) talte under SMB-dagen, arrangert av SMB Norge på den internasjonale SMB-dagen 27. juni.
Nilsen innledet med å takke for invitasjonen og understreket den rollen små og mellomstore bedrifter spiller i norsk økonomi.
– Det er alltid hyggelig å være hos SMB Norge. Små og mellomstore bedrifter er hjørnesteinen og fundamentet i norsk næringsliv, sa han.
Han pekte samtidig på at nettopp de minste virksomhetene rammes hardest når nye lover, forskrifter og direktiver innføres.
– Det er ikke enkelt å starte bedrift, og det er ikke enkelt å lykkes. Hadde det vært enkelt, hadde alle gjort det. Det krever drivkraft, skaperkraft, gode ideer og struktur. Da må politikken legge til rette for dette – ikke hindre det.
Små bedrifter rammes hardest
Et av eksemplene Nilsen trakk frem var forslaget om at arbeidsgivere skal forskuttere sykepenger.
Han mente ordningen kan være håndterbar for de største selskapene, men at konsekvensene blir langt mer alvorlige for mindre virksomheter med presset likviditet.
– Dette er ikke noe problem for Equinor. Men for en liten bedrift kan det skape store utfordringer dersom man må forskuttere sykepenger over lang tid. I stedet for å løse problemene skyves mer ansvar over på privat næringsliv.
Savner flere politikere med næringslivsbakgrunn
Nilsen viste til sin egen erfaring fra privat næringsliv før han ble valgt inn på Stortinget, og uttrykte bekymring over hvor få politikere som har tilsvarende bakgrunn.
Han fortalte at rundt ti prosent av stortingsrepresentantene i forrige periode kom fra privat sektor.
– Når staten vedtar et budsjett, kommer pengene. I privat næringsliv er et budsjett bare et mål. Da begynner arbeidet med å skape inntektene. Den forskjellen tror jeg mange politikere undervurderer.
Han mente dette skaper et gap mellom dem som vedtar rammebetingelsene og dem som faktisk skal skape arbeidsplassene og verdiene.
Kritiserte skattepolitikken
Et sentralt tema i innlegget var formuesskatten.
Nilsen argumenterte for at skatten særlig rammer gründere og eiere av norske selskaper som lykkes.
– Dersom du lykkes med selskapet ditt og markedet mener virksomheten har stor verdi, kommer staten og krever inn skatt lenge før du nødvendigvis har tjent én krone. Det er en ordning svært få land vi sammenligner oss med fortsatt har.
Han viste også til at regjeringen har redusert fradrag, økt promillesatsen i formuesskatten og samtidig økt utbytteskatten.
Ifølge Nilsen gjør dette norske eiere mindre konkurransedyktige enn utenlandske eiere.
Mener staten bruker pengene feil
Nilsen stilte også spørsmål ved statens prioriteringer.
Han pekte på størrelsen på oljefondet og et statsbudsjett på over 2.000 milliarder kroner, samtidig som han mente store summer brukes på områder som ikke bidrar til økt verdiskaping.
– Fremskrittspartiet har langt større tro på at folk og bedrifter skaper verdier enn at staten gjør det. Vi mener næringslivet bør få beholde mer av pengene sine og investere dem selv.
Han advarte samtidig mot det han beskrev som en politikk hvor staten forsøker å plukke vinnere gjennom ulike støtteordninger.
– Historien viser at staten ikke nødvendigvis er den beste til å avgjøre hvilke prosjekter som vil lykkes.
Advarer mot økende byråkrati
Store deler av talen handlet om det Nilsen beskrev som et stadig voksende byråkrati.
Han viste blant annet til omfattende reguleringsprosesser, krav i offentlige anbud og eksempler fra Statsforvalteren, som etter hans mening griper for langt inn i lokale beslutninger.
– Mange som forsøker å utvikle prosjekter møter en mur av byråkrati. Det gjør at man må være stor før man kan vokse, fordi man trenger betydelige økonomiske reserver bare for å håndtere prosessene.
Han mente dette rammer gründere og mindre bedrifter langt hardere enn store konsern med egne juridiske avdelinger.
Mener Norge svekker egen konkurransekraft
Et annet hovedtema i innlegget var klima- og energipolitikken. Nilsen hevdet at en rekke særnorske krav og reguleringer gjør det dyrere å drive næringsvirksomhet enn nødvendig.
Han viste blant annet til byggenæringen, hvor han mener klima- og dokumentasjonskrav har bidratt til betydelig høyere byggekostnader.
– Konsekvensen er at boliger mange steder er blitt mellom 50 og 70 prosent dyrere å bygge, enkelte steder enda mer. Vi skylder ofte på EU, men vi har også innført en rekke særnorske krav som gjør situasjonen enda mer krevende, sa han.
Nilsen stilte spørsmål ved om tempoet i klimapolitikken står i forhold til resultatene som oppnås.
– Vi må forstå at politikk har konsekvenser. Direktiver har konsekvenser. Reguleringer har konsekvenser. Når kostnadene øker for bedriftene, blir også varer og tjenester dyrere for alle.
Han advarte også mot de planlagte økningene i CO₂-avgiften.
– Dersom avgiften fortsetter å øke slik Stortinget har vedtatt, vil det påvirke alt fra transport til bygg- og anleggsnæringen. Til syvende og sist blir det dyrere å bygge hus, veier og annen infrastruktur.
Kritisk til stadig mer byråkrati
Gjennom store deler av talen vendte Nilsen tilbake til det han mener er et av de største problemene for norske bedrifter: et stadig voksende byråkrati.
Han beskrev en utvikling hvor nye regler og kontrollordninger stadig legges oppå de eksisterende.
– Byråkratiet rettferdiggjør sin egen eksistens gjennom stadig nye krav. Mange gründere og bedrifter opplever at de møter en vegg av reguleringer lenge før de får mulighet til å skape verdier.
Som eksempel trakk han frem krav om opplæring ved bruk av enkelte verktøy, selv for personer som har arbeidet med dem i flere tiår.
– Det blir stadig flere regler som i liten grad tar hensyn til erfaring og praktisk kompetanse.
Reagerer på Statsforvalterens rolle
Nilsen rettet også kritikk mot Statsforvalteren og viste til saker hvor tidligere godkjente byggesaker senere er blitt tatt opp til ny behandling.
Han mente dette skaper stor usikkerhet for både utbyggere og kommuner.
– Når saker som allerede er behandlet blir åpnet på nytt flere år senere, undergraver det både lokaldemokratiet og forutsigbarheten næringslivet er avhengig av.
Han viste til uttalelser fra ansatte hos Statsforvalteren som etter hans syn illustrerer en utvikling hvor embetsverket i større grad fremmer egne prioriteringer enn å gjennomføre politikken som er vedtatt av Stortinget.
– Statsforvalteren skal være en forvalter av Stortingets og regjeringens politikk. Den skal ikke utvikle sin egen politikk.
Frykter at gründere presses ut av landet
Et annet tema Nilsen viet stor oppmerksomhet var utviklingen der norske gründere og investorer velger å flytte ut av landet.
Han mente dette er en langt mer alvorlig utvikling enn det den offentlige debatten gir inntrykk av.
– Vi sender noen av våre mest ressurssterke mennesker ut av Norge. De tar med seg kapital, kompetanse og skaperkraft. Det er en utvikling vi kommer til å merke langt tydeligere i årene som kommer dersom vi ikke snur.
Han understreket at mange fortsatt investerer i Norge, men frykter at denne tilknytningen gradvis vil bli svakere dersom rammevilkårene ikke forbedres.
Mener offentlig sektor vokser på bekostning av privat næringsliv
Nilsen viste også til utviklingen i arbeidsmarkedet. Han pekte på tall som viser en kraftig økning i utlysninger av offentlige stillinger samtidig som antallet nye stillinger i privat sektor faller.
For ham illustrerer dette en utvikling der staten vokser raskere enn den delen av økonomien som faktisk skaper verdiene.
– Vi kan ikke leve av staten alle sammen. Det er privat næringsliv som finansierer velferden, og derfor må rammevilkårene gjøre det attraktivt å investere, skape arbeidsplasser og ansette flere mennesker.
Etterlyser større forståelse for risikoen i næringslivet
Mot slutten av innlegget rettet Nilsen oppmerksomheten mot det han mener er en grunnleggende forskjell mellom offentlig sektor og privat næringsliv. Han understreket at det å starte og drive en bedrift innebærer en økonomisk risiko mange politikere aldri har opplevd.
– Når du ansetter mennesker, påtar du deg store forpliktelser. Du skal betale lønn hver måned uansett hvordan markedet utvikler seg. Mange vet ikke hvordan det er å leve med usikkerheten om man har nok inntekter til å dekke kostnadene neste måned, sa han.
Han viste blant annet til forslaget om forskuttering av sykepenger som et eksempel på hvordan nye byrder kan få store konsekvenser for små virksomheter med begrenset likviditet.
– Slike beslutninger kan virke små fra et politisk ståsted, men ute i bedriftene kan de være avgjørende for om man tør å ansette flere eller satse videre.
Vil gjøre det attraktivt å lykkes
Nilsen tok også opp holdningene til verdiskaping og privat eierskap i Norge.
Han mente det eksisterer et paradoks i hvordan samfunnet vurderer økonomisk suksess.
– Nordmenn applauderer idrettsutøvere som tjener millioner av kroner i uken. Men når en gründer eller næringslivsleder lykkes økonomisk, blir vedkommende ofte møtt med mistanke. Vi må bli flinkere til å anerkjenne dem som skaper arbeidsplasser og verdier.
Ifølge Nilsen må politikken i større grad belønne dem som tar risiko, investerer egne penger og bygger virksomheter over tid.
– Vi må få tilbake en kultur hvor det lønner seg å lykkes.
Inviterte SMB Norge til tettere samarbeid
Avslutningsvis understreket FrP-politikeren at partiet ønsker et tett samarbeid med SMB Norge og medlemsbedriftene for å utvikle bedre rammevilkår.
Han oppfordret bedriftseierne til å komme med konkrete innspill om hvilke regler og ordninger som skaper størst utfordringer i hverdagen.
– Bruk oss. Dere kjenner hvor skoen trykker. Dere vet hvilke regler som skaper problemer, og hvilke endringer som faktisk vil gjøre det enklere å drive bedrift. Vi trenger de konkrete erfaringene for å kunne lage bedre politikk.
Han påpekte samtidig at politikere raskt kan miste kontakten med hverdagen i næringslivet dersom de ikke får jevnlige tilbakemeldinger fra dem som står midt i utfordringene.
– Ikke vent på at vi skal finne alle løsningene alene. Spill inn forslag, utfordre oss og fortell oss hva som fungerer – og hva som ikke fungerer.
Mener verdiskaping må få en tydeligere plass i politikken
Gjennom hele innlegget vendte Nilsen tilbake til ett gjennomgående budskap: Norge har alle forutsetninger for å være et av verdens mest innovative og konkurransedyktige land, men politiske beslutninger gjør det vanskeligere enn nødvendig å starte, utvikle og drive bedrifter.
Han argumenterte for at lavere skatter, mindre byråkrati og enklere regelverk vil styrke både gründerskap, investeringer og verdiskaping. For Fremskrittspartiet handler næringspolitikken, ifølge Nilsen, om å gi dem som skaper arbeidsplassene større frihet til å gjøre nettopp det de er best til.
– Vi ønsker rammebetingelser som legger til rette for vekst og utvikling. Norge trenger flere som tør å satse, flere som bygger bedrifter og flere som skaper nye arbeidsplasser. Da må politikken være en medspiller – ikke en motspiller, avsluttet han til applaus fra deltakerne på SMB-dagen.