En ny rapport viser at Norge allerede spiller en viktig rolle i forsyningen av kritiske råmaterialer til Europa og allierte land. Samtidig peker rapporten på et betydelig uutnyttet potensial som kan gi norske bedrifter nye vekstmuligheter i årene som kommer.
Tilgangen på kritiske råmaterialer har på få år utviklet seg fra å være et spørsmål om industri og handel til å bli en sentral del av sikkerhets- og beredskapspolitikken. Nå har Prosess21 og Norges forskningsråd levert den første helhetlige kartleggingen av Norges rolle i de strategiske verdikjedene for slike råvarer. Rapporten ble nylig overlevert til næringsminister Cecilie Myrseth.
Kartleggingen viser at Norge allerede er en viktig leverandør av materialer og innsatsfaktorer som inngår i alt fra forsvarsindustri og digital teknologi til fornybar energi og moderne elektronikk.
Prosessindustrien er Norges styrke
Et av rapportens viktigste funn er at norsk industri står særlig sterkt i de mest avanserte og kapitalkrevende delene av verdikjedene. Dette gjelder blant annet produksjon og videreforedling av aluminium, silisium, nikkel, kobolt, sink og ferrolegeringer. Norske produsenter leverer dessuten produkter med et lavere karbonfotavtrykk enn mange internasjonale konkurrenter.
Rapporten peker på at den største sårbarheten i dagens globale forsyningskjeder ikke nødvendigvis ligger i selve mineralutvinningen, men i prosessering og raffinering. Det er nettopp her Norge har opparbeidet seg betydelig kompetanse og industriell kapasitet.
For norske bedrifter kan dette bli stadig viktigere etter hvert som europeiske land søker å redusere avhengigheten av leveranser fra Kina og andre geopolitiske risikoområder.
Store mineralressurser gir nye muligheter
Rapporten peker også på at Norge besitter betydelige geologiske ressurser som kan få økt strategisk betydning i årene fremover. Blant de mest interessante ressursene er kobber, grafitt, høyren kvarts og sjeldne jordarter – råstoffer som er avgjørende for batterier, elektronikk, forsvarsteknologi og det grønne skiftet.
Særlig trekkes Fensfeltet i Telemark frem. Området regnes som Europas største påviste forekomst av sjeldne jordarter, og har allerede fått betydelig oppmerksomhet både i Europa og USA.
Rapporten understreker samtidig at geologiske ressurser alene ikke skaper verdier. Evnen til å utvinne, prosessere og levere materialer med riktig kvalitet og leveringssikkerhet er minst like avgjørende.
Flere barrierer står i veien
Selv om potensialet er stort, peker rapporten på flere utfordringer som kan begrense utviklingen. Lange konsesjonsprosesser, krevende regulatoriske rammer, manglende kapitaltilgang og høye kraftkostnader trekkes frem som sentrale barrierer.
For mange prosjekter er også lokal aksept og tilgang på arealer avgjørende faktorer før investeringer kan realiseres. Rapporten advarer om at dersom Norge skal lykkes med å styrke sin posisjon, må hele verdikjeden sees under ett – fra geologi og mineralutvinning til prosessindustri og videreforedling.
Kan bli viktig for norsk næringsliv
Bakgrunnen for kartleggingen er regjeringens industrimelding og et ønske om å få bedre oversikt over hvordan norsk industri kan bidra til forsyningssikkerhet og konkurransekraft i Europa. Rapporten skal nå brukes som grunnlag for videre politikkutvikling og nye analyser av Norges rolle i de strategiske verdikjedene.
For norsk næringsliv kan utviklingen representere betydelige muligheter. Etterspørselen etter kritiske råmaterialer ventes å øke kraftig som følge av elektrifisering, digitalisering og økende geopolitisk rivalisering. Dersom Norge lykkes med å koble sammen mineralnæringen, prosessindustrien og videreforedlingen, kan landet få en langt viktigere rolle i Europas industrielle verdikjeder enn i dag.