Tusenvis av norske bedrifter kan få nye krav til både kjøre- og hviletid, fartsskriver og dokumentasjon dersom regjeringens forslag til regelendringer blir vedtatt. Det fremgår av en ny guide utarbeidet av transportselskapet LINX, som har analysert konsekvensene av de foreslåtte endringene i regelverket for varebiler mellom 2,5 og 3,5 tonn. Guiden tar for seg hvordan nye krav kan påvirke alt fra håndverkere og budtjenester til transportbedrifter og andre virksomheter som benytter varebil i kommersiell virksomhet.
Forslaget er for tiden på høring, med høringsfrist 9. februar 2026.
Lavere vektgrense
I dag gjelder reglene om kjøre- og hviletid og krav om fartsskriver i hovedsak for godstransport med kjøretøy og vogntog over 3.500 kilo.
Forslaget innebærer at grensen for nasjonal godstransport senkes til kjøretøy med en største tillatt masse over 2.500 kilo. Ifølge LINX er målet blant annet å styrke trafikksikkerheten, redusere risikoen for ulykker knyttet til tretthet, forbedre arbeidsvilkårene for sjåfører og skape mer like konkurransevilkår mellom varebilsegmentet og tungtransporten.
Samtidig peker selskapet på at internasjonal godstransport med kjøretøy over 2,5 tonn allerede skal omfattes av EUs mobilitetspakke fra 1. juli 2026.
Flere virksomheter kan bli omfattet enn mange tror
Ifølge guiden er det ikke kjøretøyets registrering som avgjør om regelverket gjelder, men kjøretøyets vekt og hvordan det brukes.
Hovedregelen er at innenlands godstransport mot vederlag med kjøretøy der største tillatte masse, inkludert eventuell tilhenger, overstiger 2.500 kilo, skal omfattes av regelverket. LINX understreker samtidig at også enkelte personbiler med tilhenger i praksis kan bli omfattet dersom kriteriene er oppfylt.
Dette kan innebære at flere virksomheter enn tidligere må forholde seg til et regelverk som hittil i hovedsak har vært forbundet med tungtransport.
Viktige unntak
Samtidig fremhever LINX at regelverket inneholder flere unntak og gråsoner.
Blant annet er ikke-kommersielle transporter unntatt. Det samme gjelder i enkelte tilfeller transport for egen regning i vektklassen 2,5–3,5 tonn, dersom kjøringen ikke utføres for andre og ikke utgjør virksomhetens hovedaktivitet. Guiden peker også på særskilte unntak som kan gjelde for elektriske varebiler brukt til lokal transport innenfor bestemte geografiske områder.
LINX understreker at utfordringen ofte ikke ligger i selve regelverket, men i dokumentasjon og praktisk etterlevelse ved kontroller.
Vil påvirke drift og planlegging
Dersom virksomheten omfattes av de nye reglene, vil de samme hovedprinsippene for kjøre- og hviletid som gjelder for tyngre kjøretøy bli aktuelle. Det innebærer blant annet begrensninger på daglig og ukentlig kjøretid, krav til pauser og bestemmelser om daglig og ukentlig hvile. Ifølge LINX vil dette kunne få konsekvenser for både ruteplanlegging, leveringsløfter og bemanning.
For virksomheter som er vant til stor fleksibilitet i bruken av varebiler, kan dette kreve betydelige tilpasninger.
Fartsskriver blir en ny kostnad
Et annet sentralt punkt i guiden er kravet om fartsskriver. Når kjøretøy omfattes av kjøre- og hviletidsreglene, skal fartsskriver installeres og brukes. Virksomhetene får samtidig ansvar for blant annet nedlasting, lagring og arkivering av data, oppfølging av avvik og opplæring av sjåfører og ledere.
LINX peker på at bedriftene må regne med kostnader knyttet til sjåførkort, installasjon og kalibrering av fartsskriver, periodiske kontroller og etablering av nye rutiner. I tillegg kan det bli nødvendig å justere eksisterende leverings- og kjøreplaner.
Oppfordrer bedriftene til å starte forberedelsene
I guiden presenterer LINX en egen sjekkliste med tiltak virksomhetene bør gjennomføre før 1. juli 2026. Blant anbefalingene er kartlegging av kjøretøy og totalvekter, vurdering av aktuelle unntak, planlegging av fartsskriverinstallasjon, bestilling av nødvendige kort og etablering av rutiner for lagring av data og internkontroll.
Selv om regelverket fortsatt er på høring, mener selskapet at mange virksomheter vil ha fordel av å starte forberedelsene tidlig.
Dersom forslaget vedtas i sin nåværende form, kan sommeren 2026 markere en av de største regelendringene for varebilsegmentet på mange år – med konsekvenser langt utover transportbransjen alene.