Offentlige finanser i den industrialiserte verden står overfor et økende press. Historisk høy statsgjeld, svakere økonomisk vekst, aldrende befolkninger og kraftig økende forsvarsutgifter gjør at mange regjeringer nærmer seg et punkt hvor vanskelige prioriteringer ikke lenger kan utsettes.
Det er hovedbudskapet i OECDs omfattende rapport Restoring Public Finances: Enabling Effective Government, som analyserer hvordan medlemslandene forsøker å bringe offentlige budsjetter tilbake på et mer bærekraftig spor. Rapporten bygger på svar fra 35 OECD-land samt flere kandidatland og gir et detaljert bilde av hvilke innsparinger, reformer og skattegrep som nå vurderes eller gjennomføres.
OECDs vurdering er tydelig: Selv om mange regjeringer har startet arbeidet med å styrke statsfinansene, er tiltakene foreløpig for små sammenlignet med utfordringene som venter.
Flere tiår med underskudd har bygget opp gjeldsberget
OECD peker på at mange land har levd med budsjettunderskudd gjennom store deler av de siste tiårene. Finanskrisen i 2008, pandemien, energikrisen og andre økonomiske sjokk har krevd omfattende offentlige tiltak, samtidig som den økonomiske veksten har blitt gradvis svakere.
Resultatet er at den samlede offentlige gjelden i OECD-landene nå i gjennomsnitt ligger rundt 110 prosent av BNP. Samtidig har rentenivået steget betydelig etter flere år med nær nullrenter. Dermed vokser også kostnadene ved å betjene gjelden. Ifølge rapporten har statenes renteutgifter økt fra i gjennomsnitt 1,9 prosent av BNP i 2020 til 3,3 prosent av BNP i 2025. For enkelte land er rentekostnadene allerede større enn utgiftene til flere sentrale politikkområder.
OECD advarer om at denne utviklingen reduserer handlingsrommet for fremtidige investeringer og gjør landene mer sårbare for nye kriser.
Veksten bremser opp
Samtidig som gjelden øker, vokser økonomiene saktere enn tidligere. OECD viser til at gjennomsnittlig BNP-vekst per innbygger i medlemslandene har falt markant gjennom de siste tiårene. På 1960-tallet var den gjennomsnittlige årlige veksten nær 4,6 prosent. Så langt på 2020-tallet har den falt til om lag 1,3 prosent.
Bak utviklingen ligger blant annet svakere produktivitetsvekst, lavere etableringstakt for nye bedrifter, økende markedskonsentrasjon og demografiske endringer. For offentlige budsjetter betyr dette at inntektene vokser langsommere samtidig som utgiftene øker.
Aldrende befolkninger driver kostnadene opp
En av de største langsiktige utfordringene er den demografiske utviklingen. Levealderen øker i de fleste OECD-land, mens fødselstallene faller. Dermed blir andelen eldre stadig større sammenlignet med andelen yrkesaktive. I år 2000 var det 22 personer over 65 år for hver 100 personer i arbeidsfør alder. I 2025 er tallet steget til 33, og OECD anslår at det vil øke til 52 innen 2050.
Dette legger et betydelig press på pensjonssystemer, helsevesen og omsorgstjenester. Pensjonsutgifter utgjør allerede den største enkeltposten i mange offentlige budsjetter. OECD anslår at pensjonsutgiftene i medlemslandene kan øke til rundt 10 prosent av BNP innen 2040 dersom dagens ordninger videreføres.
Samtidig fortsetter helseutgiftene å vokse. Rapporten viser at offentlig helseforbruk i OECD-landene har økt fra 6,7 prosent av BNP i 2007 til rundt 8,4 prosent i dag.
Forsvarsutgifter skaper nye budsjettutfordringer
I tillegg til aldring og helseutgifter kommer en ny og voksende kostnadsdriver: forsvar. Etter en periode med økt geopolitisk uro planlegger mange land betydelige opprustninger. NATO-landene har forpliktet seg til å bevege seg mot et samlet forsvarsnivå tilsvarende 5 prosent av BNP innen 2035, hvorav minst 3,5 prosent skal gå direkte til forsvarsformål.
OECD peker på at de fleste medlemslandene må øke forsvarsbudsjettene betydelig dersom målene skal nås. Totalt oppgir 24 OECD-land i undersøkelsen at de planlegger økte forsvarsutgifter de kommende årene.
Dette skjer samtidig som budsjettene allerede er presset av andre voksende utgiftsposter.
Innsparingene kommer særlig innen helse, pensjoner og offentlig administrasjon
Rapporten viser at nær 90 prosent av OECD-landene nå forsøker å redusere eller begrense veksten i utgifter til helse, pensjoner og andre velferdsordninger. Tiltakene varierer fra land til land, men flere felles trekk går igjen.
Mange land strammer inn kriterier for ulike stønadsordninger, justerer pensjonssystemer eller forsøker å få flere mennesker ut i arbeid. Andre ser på samordning av ytelser, økt bruk av behovsprøving eller endringer i forholdet mellom offentlig og privat finansiering. Parallelt arbeider om lag 80 prosent av landene med å effektivisere offentlig administrasjon.
Digitalisering, forenkling av byråkratiske prosesser, sammenslåing av virksomheter og mer effektiv bruk av offentlige innkjøp er blant de mest brukte virkemidlene. OECD fremhever særlig digitalisering som et område med betydelig potensial for å redusere kostnader over tid.
Støtteordninger og subsidier granskes
Mange regjeringer retter også oppmerksomheten mot støtteordninger som ble etablert eller utvidet under pandemien og energikrisen. Omtrent 60 prosent av OECD-landene vurderer reduksjoner i økonomisk støtte til næringslivet, mens over halvparten gjennomgår ulike støtteordninger rettet mot husholdningene.
Målet er i mange tilfeller å målrette ordningene bedre og fjerne subsidier som anses som lite effektive eller unødvendige. Samtidig understreker OECD at flere land fortsatt ønsker å prioritere investeringer som kan styrke langsiktig konkurransekraft. Utdanning, forskning, innovasjon og infrastruktur trekkes frem som områder hvor mange regjeringer fortsatt planlegger betydelige investeringer.
Skatteøkninger brukes forsiktig
Rapporten viser at nesten alle OECD-land også vurderer tiltak for å øke inntektene. Likevel er det få som går inn for brede og omfattende skatteøkninger. I stedet fokuserer mange regjeringer på mer målrettede grep, som høyere særavgifter, reduksjon av skatteunntak, strengere skatteinnkreving og enkelte økninger i selskapsbeskatningen.
OECD registrerer samtidig at myndighetene i mange land forsøker å styrke skatteadministrasjonen for å redusere unndragelser og øke etterlevelsen.
OECD: Tiltakene er ikke store nok
Selv om reformaktiviteten er omfattende, er OECDs samlede vurdering at innsatsen foreløpig ikke står i forhold til utfordringene.
Rapporten konkluderer med at de fleste tiltakene er gradvise og inkrementelle snarere enn del av større og mer helhetlige budsjettreformer. Ifølge OECD er bare rundt halvparten av medlemslandene på vei mot en forbedring av sine primære budsjettbalanser frem mot 2027. Samtidig forventes offentlige utgifter i gjennomsnitt å øke raskere enn inntektene.
Organisasjonen advarer derfor om at mange land kan bli tvunget til å gjennomføre langt mer omfattende reformer i årene som kommer dersom de ønsker å bevare bærekraftige statsfinanser og samtidig opprettholde velferdstjenester, investeringer og økonomisk stabilitet.