Norske politikere diskuterer ofte hvordan staten skal finansiere økende utgifter til forsvar, helse og eldreomsorg. Langt sjeldnere diskuteres spørsmålet om hva staten faktisk skal slutte å bruke penger på. Nettopp dette er kjernen i en ny rapport fra Riksrevisjonen. Kontrollorganet retter skarp kritikk mot statens evne til å prioritere ressursbruken og mener dagens system gir svake insentiver til å identifisere og foreslå innsparinger.
Rapporten tegner et bilde av en offentlig sektor hvor effektiv ressursbruk riktignok er et uttalt mål, men hvor de praktiske mekanismene for å frigjøre midler til nye satsinger fungerer langt dårligere enn de burde.
– Om vi skal klare kostnader til økte helsetjenester og pensjon til eldre og storsatsing på forsvaret, så kommer vi neppe utenom kutt i andre deler av statsbudsjettet, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
To av tre ser liten gevinst ved å foreslå kutt
Et av de mest oppsiktsvekkende funnene i undersøkelsen er at nesten to tredjedeler av statlige virksomheter oppgir at de i liten grad har insentiver til å fremme forslag om innsparinger eller kutt i budsjettprosessen. For næringslivet vil dette fremstå som en bemerkelsesverdig observasjon.
I private virksomheter er effektivisering og kostnadskontroll en kontinuerlig del av driften. Bedrifter som ikke evner å frigjøre ressurser eller tilpasse kostnadsnivået til endrede markedsforhold, risikerer raskt å tape konkurransekraft eller i verste fall forsvinne. I staten er dynamikken annerledes. Budsjettene fastsettes politisk, og mange virksomheter opplever i praksis at det er få fordeler ved å identifisere områder hvor ressursbruken kan reduseres.
Riksrevisjonen peker på at dette kan gjøre det vanskeligere å omprioritere midler til områder hvor behovene er størst.
Fare for at gamle ordninger blir stående
Rapporten peker også på svakheter i selve budsjettprosessen. Ifølge Riksrevisjonen blir forslag fra virksomheter og departementer i begrenset grad silt eller prioritert før de sendes videre til regjeringen. Dersom regjeringen ikke tidlig gir tydelige signaler om hvilke områder som skal prioriteres, øker risikoen for at eksisterende ordninger videreføres uten at det foretas en grundig vurdering av om ressursene kunne vært brukt bedre andre steder.
Dette er en problemstilling som blir stadig mer aktuell.
Norge står foran en periode hvor demografiske endringer vil legge betydelig press på offentlige finanser. Antallet eldre øker, behovet for helse- og omsorgstjenester vokser, og forsvarsutgiftene er på vei opp som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Samtidig er det bred enighet om at oljeinntektene ikke kan løse alle fremtidige utfordringer alene.
Jo større disse utgiftene blir, desto viktigere blir evnen til å flytte penger fra mindre prioriterte områder til nye behov.
Mangler oversikt over effektiviteten
Riksrevisjonen peker også på at departementene ofte mangler et godt nok kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvor effektivt ressursene brukes. Selv om mange statlige virksomheter opplever at effektiv ressursbruk er et tema i styringsdialogen, blir informasjonen i liten grad systematisert og sammenstilt. Nær halvparten av virksomhetene mener dessuten at det ikke er godt nok lagt til rette for å sammenligne egen ressursbruk med andre virksomheter.
Mangelen på sammenlignbar informasjon gjør det vanskeligere å identifisere hvor ressursene gir størst effekt, og hvor det kan finnes effektiviseringsgevinster. For næringslivet er benchmarking og nøkkeltallsanalyse etablerte styringsverktøy. Riksrevisjonens funn antyder at offentlig sektor på flere områder fortsatt har et stykke igjen før slike mekanismer brukes systematisk.
Digitalisering alene løser ikke problemet
Rapporten peker også på utfordringer knyttet til digitalisering og forvaltningsutvikling. Mange statlige virksomheter ser potensialet for effektivisering gjennom nye digitale løsninger, men lar være å gjennomføre større tiltak fordi de mangler økonomisk handlingsrom på kort sikt. Investeringene kommer i dag, mens gevinstene ofte først kommer flere år senere.
Riksrevisjonen anbefaler derfor at Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ser på hvordan finansieringsordningene kan forbedres slik at flere virksomheter får mulighet til å gjennomføre nødvendige moderniseringstiltak.
En utfordring også næringslivet kjenner igjen
Selv om rapporten handler om staten, berører den en problemstilling som også mange bedriftsledere kjenner godt. Effektivisering handler sjelden om teknologi alene. Den handler om insentiver, prioriteringer og viljen til å utfordre etablerte strukturer. Riksrevisjonens rapport reiser derfor et grunnleggende spørsmål for norsk offentlig sektor: Hvordan skal staten klare å finansiere stadig flere oppgaver dersom systemet i liten grad belønner dem som finner smartere måter å bruke pengene på?
Svaret på det spørsmålet kan få stor betydning – ikke bare for statsbudsjettet, men også for norske bedrifter som er avhengige av et offentlig apparat som forvalter stadig større deler av landets ressurser.