Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) setter nå i gang en omfattende kartlegging av den digitale infrastrukturen i Oslo og Akershus. Målet er å identifisere sårbarheter som kan føre til alvorlige konsekvenser dersom kritiske kommunikasjonslinjer blir rammet av ulykker, sabotasje, naturhendelser eller andre kriser.
Analysen er en del av regjeringens nasjonale sikkerhetsplan for digital infrastruktur og skal gi myndighetene bedre oversikt over hvor de største risikoene befinner seg i landets viktigste digitale knutepunkt.
– Vi er helt avhengige av at digitale tjenester fungerer, både i hverdagen og i krisesituasjoner. Derfor må vi vite hvor infrastrukturen er sårbar, og hva som må styrkes for å gjøre den mer robust, sier sikkerhetsdirektør Svein Scheie i Nkom.
En usynlig livsnerve for norsk næringsliv
For mange bedrifter fremstår internett, mobilnett og datasamband som en selvfølge. Bak tjenestene ligger imidlertid et omfattende nettverk av fiberkabler, sentraler, datasentre og tekniske knutepunkter som binder landet sammen.
Oslo-regionen har en særstilling i dette systemet. En betydelig del av Norges elektroniske kommunikasjon passerer gjennom hovedstadsområdet, samtidig som regionen huser viktige offentlige institusjoner, finansielle virksomheter, datasentre, transportsystemer og beredskapsfunksjoner.
Dersom sentrale deler av infrastrukturen skulle falle ut, kan konsekvensene bli langt større enn lokale driftsforstyrrelser. For næringslivet kan avbrudd påvirke alt fra betalingssystemer og netthandel til logistikk, fjernarbeid, kundeservice og produksjon.
– Mange av de viktigste digitale forbindelsene i Norge går gjennom hovedstadsområdet. Hendelser kan derfor få konsekvenser langt utover Oslo-regionen, sier Scheie.
Digital beredskap har fått ny aktualitet
Kartleggingen kommer på et tidspunkt hvor spørsmål om samfunnssikkerhet og beredskap har fått økt oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt.
De siste årene har europeiske land opplevd en rekke hendelser som har satt søkelyset på sårbarheten i kritisk infrastruktur. Sabotasjemistanker mot undersjøiske kabler, økt cyberaktivitet fra statlige aktører og en mer uforutsigbar geopolitisk situasjon har bidratt til å løfte digital motstandsdyktighet høyere opp på den politiske dagsordenen.
For norske myndigheter handler derfor arbeidet ikke bare om å sikre stabil drift i hverdagen, men også om å sikre at kommunikasjonssystemene fungerer når samfunnet utsettes for ekstraordinære belastninger.
Kan føre til investeringer og nye sikringstiltak
Når analysen er ferdigstilt mot slutten av 2026, skal resultatene danne grunnlag for konkrete tiltak.
Nkom peker blant annet på bedre sikring av fiberforbindelser, styrking av sårbare knutepunkter og andre tekniske grep som kan redusere risikoen for omfattende bortfall av kommunikasjonstjenester.
Selv om hovedrapporten vil være sikkerhetsgradert, vil det også bli publisert en offentlig versjon som beskriver funnene og de planlagte tiltakene. For næringslivet kan resultatene få betydning langt utover telekomsektoren. Stadig flere virksomheter er avhengige av stabile digitale forbindelser for å kunne operere, og konsekvensene av langvarige avbrudd blir større i takt med digitaliseringen av økonomien.