Til tross for år med politiske ambisjoner om omstilling og mindre oljeavhengighet, viser ny forskning fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at oljeprisen fortsatt har stor betydning for utviklingen i norsk økonomi. En ny analyse konkluderer med at oljeprisfall ikke bare rammer petroleumsnæringen, men også fører til betydelige og langvarige nedganger i aktiviteten på fastlandet.
I rapporten Commodity Price Shocks and Business Cycles in a Resource-Rich Economy undersøker forskerne Thomas S. Gundersen, Ewoud Quaghebeur og Håkon Tretvoll hvordan internasjonale oljeprissjokk påvirker norsk økonomi. Studien kombinerer empiriske analyser av historiske data med avanserte økonomiske modeller og gir et detaljert bilde av hvordan oljeprisen påvirker både næringsliv, investeringer og økonomisk vekst.
Oljeprisfallet i 2014 ble en økonomisk brems
Forskerne har særlig studert oljeprisfallet mellom 2014 og 2016. Da falt oljeprisen dramatisk, og konsekvensene ble raskt merkbare i store deler av norsk næringsliv.
Analysene viser at oljeprisfallet bidro betydelig til nedgangen i fastlandsøkonomien i årene som fulgte. Effekten kom ikke umiddelbart, men bygget seg gradvis opp over tid. Når oljeprisen faller, reduseres lønnsomheten i petroleumssektoren, noe som igjen fører til lavere investeringer. Dette rammer leverandørindustrien og en rekke bedrifter på fastlandet som leverer varer og tjenester til oljevirksomheten.
Ifølge rapporten kan et oljeprisfall på ti prosent føre til en nedgang i aktiviteten i fastlandsøkonomien på om lag én prosent over de påfølgende årene. Fallet skjer gradvis og når sitt laveste punkt etter rundt to år.
Investeringene er nøkkelen
Et sentralt funn i rapporten er at oljeinvesteringene fungerer som den viktigste kanalen mellom petroleumsnæringen og resten av økonomien.
Mens etterspørselen etter varer og innsatsfaktorer reagerer relativt raskt på endringer i oljeprisen, viser forskerne at investeringene i olje- og gassprosjekter tilpasser seg langt saktere. Nettopp denne tregheten gjør at virkningene på fastlandsøkonomien blir både mer langvarige og mer omfattende.
Når oljeprisen faller, blir nye investeringer utsatt eller skrinlagt. Det reduserer etterspørselen etter alt fra engineeringtjenester og teknologi til industriprodukter og bygg- og anleggsarbeid. Dermed forplanter sjokket seg langt utover selve energisektoren.
Pandemien handlet ikke bare om smitte
Rapporten gir også et interessant perspektiv på koronapandemien. Selv om nedstengninger og redusert forbruk var de viktigste årsakene til den økonomiske nedgangen i 2020, konkluderer forskerne med at oljeprisfallet samtidig spilte en vesentlig rolle.
Under pandemiens første fase kollapset oljeprisen som følge av kraftig redusert global etterspørsel. SSBs modellberegninger viser at denne utviklingen bidro merkbart til svekkelsen av norsk økonomi, i tillegg til de direkte effektene av smitteverntiltakene. Dermed var ikke pandemien utelukkende et helse- og forbrukssjokk. Norge ble samtidig rammet av et klassisk råvareprissjokk.
En påminnelse om Norges oljeavhengighet
Studien føyer seg inn i en voksende internasjonal litteratur som viser at råvarepriser fortsatt er blant de viktigste drivkreftene bak konjunktursvingninger i ressursrike økonomier. For Norge betyr det at utviklingen i internasjonale energimarkeder fortsatt har stor betydning for arbeidsplasser, investeringer og verdiskaping på fastlandet.
Forskerne understreker at mekanismene som knytter oljeprisen til norsk økonomi fortsatt er sterke, selv i perioder preget av ekstraordinære hendelser som pandemien. Det innebærer også at analyser av norsk økonomi vanskelig kan forstås fullt ut uten å ta hensyn til utviklingen i olje- og energimarkedene.
Viktig kunnskap for næringslivet
For norske bedrifter er rapporten en påminnelse om at oljeprisens betydning strekker seg langt utover energisektoren. Mange virksomheter som ikke regner seg som en del av oljeindustrien, påvirkes indirekte gjennom investeringer, ordreinngang og etterspørsel i leverandørkjedene.
SSBs analyse viser at petroleumssektoren fortsatt fungerer som en kraftig motor i norsk økonomi. Når motoren går saktere, merkes det ikke bare offshore, men også i industribedrifter, teknologiselskaper, rådgivningsmiljøer og tjenesteytende næringer over hele landet.
For næringslivet er budskapet derfor tydelig: Selv i en tid der omstilling og diversifisering står høyt på den politiske dagsordenen, er oljeprisens betydning for norsk verdiskaping fortsatt større enn mange kanskje ønsker å tro.