Norsk industriproduksjon falt med 0,9 prosent fra mars til april, ifølge nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Nedgangen kommer etter flere måneder med moderat vekst og illustrerer at aktiviteten fortsatt varierer betydelig mellom ulike industribransjer. Samtidig viser de underliggende tallene at industrien som helhet fortsatt holder seg på et relativt stabilt nivå, med en svak oppgang når utviklingen måles over en lengre periode.
Tallene er sesongjusterte og viser utviklingen i produksjonsindeksen for olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning. Selv om april ga et tilbakeslag, økte industriproduksjonen med 0,4 prosent i tremånedersperioden februar–april sammenlignet med foregående tremånedersperiode. SSB peker samtidig på at den langsiktige trenden fortsatt viser en forsiktig oppgang i aktivitetsnivået.
Flere industribransjer trakk ned
Det var særlig metallvareindustrien og virksomheter innen reparasjon og installasjon av maskiner som bidro til nedgangen i april. Produksjonen i disse næringene falt med henholdsvis 2,3 og 2,5 prosent sammenlignet med måneden før. Også maskinindustrien opplevde redusert aktivitet i perioden.
Utviklingen illustrerer hvordan enkelte deler av industrien fortsatt preges av svingninger i ordreinngang, investeringsaktivitet og markedsforhold. Produksjonsindeksen har gjennom det siste året vist betydelige forskjeller mellom ulike industrisegmenter, der enkelte eksportrettede næringer har hatt sterk vekst samtidig som andre har opplevd svakere etterspørsel.
Kjemisk industri og metallindustri dempet fallet
Nedgangen i april kunne vært betydelig større dersom ikke enkelte tunge industrinæringer hadde levert sterk vekst. SSB trekker særlig frem oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri, som økte produksjonen med 4,5 prosent fra mars til april. Samtidig vokste metallindustrien med 5,5 prosent. Disse næringene bidro dermed til å begrense det samlede fallet i industriproduksjonen.
Den kjemiske industrien har vært blant de viktigste drivkreftene bak utviklingen i norsk industri de siste månedene. Etter perioder med driftsstans hos enkelte større aktører har aktiviteten tatt seg opp igjen, noe som også gjenspeiles i tallene for tremånedersutviklingen.
Leverandørindustrien viser styrke
Når tallene ses over en lengre periode, fremstår den petroleumsrettede leverandørindustrien som et av de sterkere segmentene i norsk industri. I perioden februar–april økte produksjonen i denne delen av industrien med 1,1 prosent sammenlignet med foregående tremånedersperiode. Industrien utenom leverandørindustrien hadde i samme periode en svak nedgang på 0,1 prosent.
Utviklingen kommer samtidig som olje- og gassnæringen fortsatt opprettholder et høyt aktivitetsnivå, og hvor investeringene på norsk sokkel fortsatt bidrar til betydelig etterspørsel etter varer og tjenester fra norske leverandører. Dette har vært en viktig støttespiller for norsk industri gjennom de siste årene.
Store forskjeller i energisektoren
Ser man på produksjonsindeksen for olje- og gassutvinning, industri, bergverk og kraftforsyning samlet, falt aktiviteten med 0,4 prosent i perioden februar–april sammenlignet med foregående tremånedersperiode. Utvinningen av råolje økte med 2,4 prosent, mens naturgassproduksjonen falt med 0,7 prosent.
Samtidig viser tallene betydelige forskjeller mellom ulike deler av energisektoren. Utvinningstjenester hadde en vekst på hele 3,8 prosent, mens bergverksdrift økte med 15,2 prosent. Kraftforsyningen utviklet seg derimot i motsatt retning, med en nedgang på 14 prosent.
Moderat, men positiv trend
Til tross for nedgangen i april peker SSB på at den underliggende trenden fortsatt er svakt positiv. Produksjonsindeksen for industrien ligger høyere enn i foregående tremånedersperiode, og aktivitetsnivået har vist en gradvis oppgang gjennom 2025 og inn i 2026. Samtidig understreker statistikkbyrået at månedlige endringer må tolkes med forsiktighet, ettersom enkeltmånedene ofte påvirkes av midlertidige forhold som vedlikeholdsstans, ordreleveranser og sesongmessige variasjoner.
For norsk næringsliv tegner tallene derfor et bilde av en industri som fortsatt vokser, men hvor veksten er moderat og ujevnt fordelt. Enkelte næringer drar nytte av høy aktivitet i energi- og eksportmarkedene, mens andre fortsatt møter mer krevende markedsforhold. Resultatet er en industrisektor som samlet sett holder stand, men hvor forskjellene mellom vinnerne og taperne blir stadig tydeligere.