Da Javier Milei tok over som president i desember 2023, lå den årlige inflasjonen i Argentina på 236,7 prosent. Nå er den på 32,4 prosent. Det er fortsatt høyt — men retningen er ikke til å ta feil av. Fallet kom ikke av seg selv. Milei gjennomførte det han selv kalte nødvendig medisin: statlige utgifter ble skåret ned, hundrevis av reguleringer avviklet, og sentralbanken fikk beskjed om å slutte å trykke penger for å dekke underskudd. Kritikerne kalte det sjokkterapi. Resultatet ble landets første budsjettoverskudd siden 2008 — to år på rad.
Fattigdom faller
Den sosiale indikatoren som kanskje taler tydeligst er fattigdomstallet. I første halvår 2024 levde 52,9 prosent av argentinerne under fattigdomsgrensen. I andre halvår 2025 hadde andelen falt til 28,2 prosent — det laveste siden 2018, ifølge det argentinske statistikkbyrået INDEC.
I absolutte tall betyr det at rundt 11 millioner mennesker har løftet seg over fattigdomsgrensen på halvannet år. Det finnes viktige nyanser. Barnefattigdommen er fortsatt urovekkende høy: 41,3 prosent av barn under 14 år lever under fattigdomsgrensen. Formelle lønnsmottakere opplevde at lønningene vokste med 28,8 prosent i andre halvår 2025, mens inflasjonen var 31,5 prosent — en svak realnedgang. Uavhengige forskere ved det katolske universitetet UCA måler dessuten fattigdommen til 36,2 prosent med en bredere metodologi. Bildet er altså ikke entydig — men det er retningen..
BNP og investeringer
Den argentinske økonomien vokste 4,4 prosent i 2025. IMF venter tilsvarende vekst i 2026 og 2027, og anslår at Argentina vil vokse raskere enn det globale snittet og raskere enn Latin-Amerika som region. Bruttoinvesteringene steg med 32,1 prosent på årsbasis i andre kvartal 2025. Utenlandske direkteinvesteringer fulgte etter: i tredje kvartal 2025 ble det registrert netto innstrøm på 4,25 milliarder dollar, der Sveits, Storbritannia og USA var de største bidragsyterne, ifølge den argentinske sentralbankens rapport om utenlandske direkteinvesteringer.
Bolig og bygg
Eiendomsmarkedet viser tegn til bedring etter år med kaos. Antall tinglysinger oversteg nivåene fra før pandemien og holdt seg stabile gjennom 2025. Boligprisene steg i Buenos Aires, Córdoba og Rosario, drevet av lavere inflasjonsforventninger og økt tilgang på boliglån — en sektor som lenge lå nær null, ifølge BBVAs eiendomsrapport for 2026.
Byggemarkedet er derimot fortsatt tregt. Samlet godkjent byggeaktivitet viste en svak bedring i 2025, men er fortsatt under historisk gjennomsnitt. Markedet ventes å vokse 8,8 prosent i 2026, ifølge GlobeNewswire.
Bilsalget forteller noe annet
Et mer blandet bilde kommer fra bilmarkedet. I 2025 var oppgangen markant: nybilsalget steg med 47,8 prosent til 571 308 enheter, etter en kraftig nedgang i 2024. Men i 2026 har markedet snudd. I mai 2026 ble det solgt 39 210 nye biler — en nedgang på 26,2 prosent fra samme måned året før. Hittil i år er salget ned 10,2 prosent.
Bilsalg er en av de tidligste målestokker for forbrukertillit, og tallene tyder på at mange argentinere ennå ikke kjenner bedringen på lommeboken.
Bilsalg er en av de tidligste målestokker for forbrukertillit, og tallene tyder på at mange argentinere ennå ikke kjenner bedringen på lommeboken.
Ledighet øker
Arbeidsledigheten steg til 7,5 prosent i fjerde kvartal 2025, opp fra 6,6 prosent kvartalet før — og høyere enn de 5,7 prosentene landet hadde da Milei tok over. IMFs anslag peker mot 7,6–7,8 prosent gjennom 2026, med en gradvis nedgang mot 7 prosent i 2027.
Hva betyr dette?
Argentina er ikke ferdig med omstillingen. Reallønner er under press, industrisysselsettingen er svekket, og bilsalget peker ned. Statsgjelden er fortsatt formidabel, og valutamarkedet er ikke fullt ut åpnet.
Men sammenliknet med landet Milei overtok — med tredoblet inflasjon, hvert tiende statsbudsjett i rødt på over et tiår og over halvparten av befolkningen i fattigdom — er retningen endret. Det er i seg selv et økonomihistorisk poeng.
Men sammenliknet med landet Milei overtok — med tredoblet inflasjon, hvert tiende statsbudsjett i rødt på over et tiår og over halvparten av befolkningen i fattigdom — er retningen endret. Det er i seg selv et økonomihistorisk poeng.