Norges Banks valutareserver falt i verdi gjennom første kvartal 2026. Ved utgangen av mars var markedsverdien på reservene 735,4 milliarder kroner, ned fra 748,8 milliarder kroner ved inngangen til året. Utviklingen skyldes i hovedsak en kombinasjon av svak avkastning i finansmarkedene og en styrket norsk krone, som reduserte verdien av utenlandske eiendeler målt i norske kroner.
Valutareservene fungerer som Norges økonomiske beredskap mot internasjonale finansielle kriser og markedsuro. De skal sikre at Norges Bank kan gjennomføre valutatransaksjoner ved behov, ivareta finansiell stabilitet og oppfylle landets internasjonale forpliktelser.
Selv om nedgangen i markedsverdi kan virke betydelig, understreker rapporten at reservekapasiteten fortsatt er solid og godt tilpasset formålet.
Kronestyrkelse ga størst utslag
Den viktigste årsaken til verdifallet var ikke investeringstap alene, men utviklingen i valutamarkedet.
Ifølge Norges Bank reduserte den sterkere kronen verdien av aksje- og renteporteføljene med hele 30,6 milliarder kroner i løpet av kvartalet. Når kronen styrker seg mot valutaer som dollar, euro og pund, blir utenlandske investeringer mindre verdt målt i norske kroner.
Dette illustrerer en velkjent utfordring for land med store internasjonale investeringer. En sterkere krone er positivt for norske importører og bedrifter som kjøper varer og tjenester fra utlandet, men den reduserer samtidig den bokførte verdien av Norges utenlandske finansielle eiendeler.
Norges Bank understreker imidlertid at slike valutasvingninger ikke påvirker bankens evne til å møte sine forpliktelser i utenlandsk valuta. Valutareservene eksisterer nettopp for å være tilgjengelige i internasjonale markeder dersom det skulle oppstå behov.
Aksjemarkedene trakk ned
Aksjeporteføljen hadde en svak start på året. Markedsverdien falt fra 164,1 til 144,1 milliarder kroner i løpet av kvartalet. Avkastningen var minus 3,9 prosent målt i internasjonal valuta.
Særlig nordamerikanske aksjer bidro negativt med en avkastning på minus 4,8 prosent, mens europeiske aksjer falt 2,8 prosent. Asiatiske aksjer skilte seg positivt ut med en oppgang på 1,9 prosent.
Teknologisektoren var den svakeste delen av porteføljen med en nedgang på 9,2 prosent. Samtidig leverte energisektoren en bemerkelsesverdig avkastning på 34,2 prosent og ble kvartalets klart sterkeste sektor.
Utviklingen speiler i stor grad tendensene i internasjonale markeder, hvor energiselskaper har nytt godt av høyere energipriser og geopolitisk usikkerhet, mens flere teknologiselskaper har møtt sterkere motvind etter flere år med kraftig vekst.
Rentemarkedene holdt stand
Mens aksjene falt markant, var utviklingen i renteporteføljen betydelig mer stabil. Renteinvesteringene, som utgjør den største delen av valutareservene, hadde en avkastning på minus 0,1 prosent målt i internasjonal valuta. Markedsverdien ved utgangen av kvartalet var 539,3 milliarder kroner.
Den største eksponeringen er mot amerikanske statsobligasjoner, som utgjør halvparten av renteporteføljen. Euroinvesteringer står for 34 prosent, mens resten er fordelt mellom blant annet britiske pund, japanske yen og kinesiske yuan. Kvartalet var preget av stigende renter i flere av verdens største økonomier. Amerikanske, europeiske, britiske og japanske statsrenter steg gjennom perioden, mens kinesiske renter falt svakt.
For investorer betyr høyere renter normalt fallende obligasjonskurser på kort sikt, noe som bidro til den svake avkastningen.
Milliarder ble solgt for å finansiere staten
Rapporten viser også hvordan valutareservene brukes i samspillet mellom staten og Norges Bank. I løpet av kvartalet ble det solgt valuta tilsvarende 7,9 milliarder kroner for å finansiere utbytte og renteoverføringer til staten. Totalt ble det gjennomført valutasalg på 5,2 milliarder kroner i januar og februar, mens ytterligere 2,7 milliarder kroner ble solgt i mars.
Dette er en del av de ordinære mekanismene mellom Norges Bank og staten og representerer ikke ekstraordinære tiltak.
Oljepengene strømmer fortsatt inn
Petrobufferporteføljen, som håndterer kontantstrømmer mellom oljevirksomheten, staten og Oljefondet, vokste betydelig gjennom kvartalet.
Verdien økte fra 21,2 milliarder til 52 milliarder kroner. Norges Bank kjøpte valuta fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) for 77,8 milliarder kroner, mens 7,5 milliarder kroner ble overført videre til Statens pensjonsfond utland. Tallene illustrerer hvor store pengestrømmer som fortsatt genereres fra norsk petroleumsvirksomhet, selv flere tiår etter opprettelsen av Oljefondet.
Fortsatt solid økonomisk beredskap
Til tross for nedgangen i markedsverdien vurderer Norges Bank at valutareservenes størrelse og likviditet fortsatt er tilstrekkelig til å møte Norges internasjonale forpliktelser. Banken har blant annet samlede IMF-forpliktelser på rundt 10,8 milliarder SDR, tilsvarende om lag 143 milliarder kroner med dagens valutakurser.
Rapporten viser samtidig hvor tett norsk økonomi er knyttet til utviklingen i internasjonale finansmarkeder. Selv moderate bevegelser i renter, aksjekurser og valutakurser kan flytte titalls milliarder kroner på Norges balanse i løpet av få måneder.
For næringslivet er dette en påminnelse om at globale markeder fortsatt preges av betydelig usikkerhet. Samtidig viser rapporten at Norge går inn i resten av 2026 med betydelige finansielle reserver og en økonomisk beredskap som få andre land kan matche.