Arbeidsledigheten i Norge fortsetter å ligge på et høyere nivå enn det som har vært normalt de siste årene. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at arbeidsledigheten i april var på 4,8 prosent av arbeidsstyrken. Det er uendret fra mars, men samtidig høyere enn nivået ved inngangen til året.
Tallene viser at ledigheten nå har steget fra 4,5 prosent i januar til 4,8 prosent i april. Dermed peker utviklingen fortsatt oppover sammenlignet med nivåene norsk økonomi var vant til før renteoppgangen og den økonomiske innstrammingen de siste årene.
SSBs arbeidskraftundersøkelse viser samtidig at dagens ledighetsnivå ligger over gjennomsnittet for de siste 17 årene. I første kvartal 2026 var arbeidsledigheten på 4,7 prosent, tilsvarende rundt 144.000 personer.
– Etter den nokså sterke ledighetsøkningen i begynnelsen av fjoråret, flatet ledigheten ut i andre halvår av 2025. I de tre første månedene av 2026 lå ledigheten på 4,7 prosent, sier seksjonssjef Tonje Køber i SSB.
Flere tegn til svakere arbeidsmarked
Selv om økningen de siste månedene har vært relativt moderat, peker flere indikatorer mot et arbeidsmarked som gradvis kjøles ned. SSB beskriver utviklingen som en videreføring av en trend som startet i løpet av 2025, da arbeidsledigheten begynte å stige etter flere år med svært stramt arbeidsmarked.
Tallene viser samtidig at jobbveksten har vært svakere enn tidligere. SSB har tidligere omtalt utviklingen som «fortsatt lav jobbvekst», samtidig som flere bedrifter melder om pressede marginer og svakere aktivitet.
Bakgrunnen er blant annet høy rente, svakere kjøpekraft og lavere økonomisk aktivitet i deler av privat sektor. Flere økonomer har over tid advart om at de kraftige rentehevingene fra Norges Bank gradvis vil slå tydeligere inn i arbeidsmarkedet.
Unge er fortsatt hardest rammet
SSB peker særlig på at unge arbeidstakere fortsatt er blant gruppene som er mest utsatt i arbeidsmarkedet.
Tidligere analyser fra arbeidskraftundersøkelsen viser at mye av ledighetsøkningen det siste året har kommet blant personer under 25 år. Mange av disse er studenter eller elever som søker deltidsarbeid ved siden av utdanning. I første kvartal 2026 var rundt 51.000 av de arbeidsledige i aldersgruppen 15–24 år. Samtidig var det mange unge som ønsket mer arbeid enn de allerede hadde tilgang til.
SSB peker også på store bevegelser i arbeidsmarkedet. Titusenvis av personer har gått fra jobb til ledighet de siste kvartalene, samtidig som mange også har gått motsatt vei inn i arbeid. Dette tyder på et mer urolig arbeidsmarked enn det Norge har vært vant til de siste årene.
Høyere enn nivåene før renteoppgangen
Ledigheten i Norge ligger fortsatt lavere enn under koronapandemien og oljeprisfallet i 2015–2016, men nivået er betydelig høyere enn det som preget arbeidsmarkedet i store deler av perioden mellom 2021 og 2023. Da norsk økonomi hentet seg inn etter pandemien, var arbeidsmarkedet rekordstramt med svært lav ledighet og stor mangel på arbeidskraft i mange bransjer.
Nå peker utviklingen i motsatt retning. Flere virksomheter rapporterer om svakere lønnsomhet, lavere investeringsvilje og mer forsiktighet rundt nyansettelser.
Norges Banks høye styringsrente har samtidig gjort finansiering dyrere for både husholdninger og bedrifter. Dette har bidratt til lavere aktivitet i deler av økonomien, særlig innen bygg, eiendom, varehandel og andre rentefølsomme næringer.
Stor forskjell mellom NAV og SSB-tall
Arbeidsledigheten i Norge måles både gjennom NAVs registreringer og gjennom SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU), og tallene kan være betydelig forskjellige. NAVs tall for helt ledige ligger betydelig lavere enn SSBs nivåer. I april viste NAV en registrert heltledighet på rundt 2,1 prosent av arbeidsstyrken.
Forskjellen skyldes at SSBs arbeidskraftundersøkelse også inkluderer personer som ikke nødvendigvis er registrert hos NAV, men som aktivt søker arbeid og oppfyller definisjonene for arbeidsledighet. Debatten om hvilke tall som best beskriver situasjonen i norsk arbeidsliv har de siste årene også blitt et politisk tema.
Økende usikkerhet i næringslivet
Samtidig som arbeidsledigheten øker, viser flere undersøkelser at optimismen i næringslivet er svekket.
Norges Banks forventningsundersøkelse for andre kvartal viste nylig at stadig flere bedriftsledere forventer svakere lønnsomhet og høyere kostnader det neste året. Mange bedrifter opplever fortsatt press fra høye renter, lønnskostnader og svak etterspørsel.
Det kan bidra til at arbeidsmarkedet svekkes ytterligere utover året dersom veksten i norsk økonomi fortsetter å avta. Flere økonomer peker samtidig på at utviklingen fremover vil avhenge av inflasjon, renteutvikling og internasjonal økonomi. Dersom rentene holder seg høye lenge, kan arbeidsledigheten fortsette å stige gjennom 202