Mangelen på kvalifisert arbeidskraft fortsetter å prege norsk næringsliv i 2026. Særlig helsevesenet står i en stadig dypere bemanningskrise, samtidig som store deler av industrien, bygg- og anleggssektoren og transportnæringen fortsatt melder om betydelige rekrutteringsproblemer. Det viser årets bedriftsundersøkelse fra NAV.
Undersøkelsen tegner et bilde av et arbeidsmarked som på overflaten virker relativt stabilt, men hvor strukturelle kompetanseproblemer fortsetter å forverres under overflaten. Selv om den samlede mangelen på arbeidskraft er noe lavere enn i toppårene etter pandemien, er det fortsatt anslått at norske virksomheter mangler rundt 34.000 ansatte.
Helsevesenet mangler tusenvis
Det mest alvorlige funnet i rapporten er den vedvarende og omfattende mangelen på helsepersonell. NAV estimerer at det alene mangler 7.200 ansatte innen helse- og sosialtjenester, noe som gjør sektoren til den klart hardest rammede næringen i Norge.
Situasjonen er særlig kritisk innen yrkesgruppene helsefagarbeidere og sykepleiere. NAV anslår at det mangler 3.650 helsefagarbeidere og 1.850 sykepleiere nasjonalt. I tillegg rapporteres det om mangel på spesialsykepleiere, legespesialister, psykologer og annet helsepersonell.
Rapporten peker på at helsekrisen ikke bare handler om enkeltstillinger, men om et bredt og vedvarende underskudd på mennesker med helsefaglig utdanning på alle nivåer – fra fagbrev til master- og doktorgradsnivå. Totalt mangler Norge over 11.000 personer med helseutdanning.
Dette understreker et stadig tydeligere problem for norsk økonomi og velferdsstat: utdanningssystemet og arbeidsmarkedet klarer ikke å produsere nok kompetanse til å møte etterspørselen.
Nesten én av fem bedrifter sliter med rekruttering
NAVs bedriftsundersøkelse viser samtidig at rekrutteringsproblemene er langt bredere enn helsevesenet alene. Totalt oppgir 18 prosent av norske virksomheter at de har hatt problemer med å få tak i arbeidskraft de siste tre månedene. Elleve prosent av virksomhetene sier at de ikke fikk ansatt noen i det hele tatt, mens åtte prosent opplyser at de måtte ansette personer med lavere eller annen kompetanse enn det de egentlig søkte etter.
Den klart vanligste årsaken er mangel på kvalifiserte søkere. 14 prosent av virksomhetene peker på at det rett og slett er for få eller ingen kvalifiserte kandidater til ledige stillinger. Geografisk er utfordringene størst i Troms, Nordland og Vestland. Troms peker seg spesielt ut med de største rekrutteringsproblemene i landet.
Nordland beskrives samtidig som fylket med det strammeste arbeidsmarkedet i Norge, målt etter NAVs egen stramhetsindikator.
Industrien og bygg- og anleggssektoren mangler fagfolk
Selv etter flere år med svak aktivitet i byggebransjen er behovet for fagarbeidere fortsatt betydelig. NAV anslår at det mangler 4.750 personer innen bygg- og anleggsyrker. Samtidig mangler industrien anslagsvis 5.750 arbeidere, særlig innen mekaniske fag og tekniske yrker som sveisere, industrimekanikere og energimontører.
Rapporten viser at norsk næringsliv fortsatt er svært avhengig av fagutdannet arbeidskraft. Den største mangelen på utdanningssiden finnes innen yrkesfaglig videregående opplæring. NAV anslår at det mangler over 12.000 personer med fag- og yrkesutdanning. Særlig stort er behovet innen mekaniske fag, bygg- og anleggsfag, elektrofag og pleie- og omsorgsfag.
Dette er et tydelig signal om at Norge fortsatt har et betydelig underskudd på praktisk kompetanse og fagarbeidere – til tross for at arbeidsledigheten innen enkelte yrkesgrupper samtidig er relativt høy.
Svake forventninger til vekst
Selv om arbeidsmarkedet fortsatt er stramt mange steder, viser undersøkelsen også at optimismen i næringslivet er moderat. NAVs sysselsettingsbarometer viser at bare 23 prosent av virksomhetene forventer å ha flere ansatte om ett år, mens 12 prosent forventer færre ansatte. Nettoandelen som forventer vekst er dermed på 11 prosent – uendret fra både 2024 og 2025.
NAV peker på at dette er historisk lave forventninger sammenlignet med normale vekstperioder. Tilsvarende svake forventninger har tidligere vært sett under finanskrisen og oljeprisfallet i 2014–2016.
Mest optimistiske er virksomhetene i Troms og Nordland, mens Møre og Romsdal og Oslo er blant fylkene med svakest forventninger til sysselsettingsvekst det neste året. Bygg- og anleggsbransjen fremstår fortsatt preget av flere år med svak aktivitet, selv om enkelte indikatorer peker mot en mulig stabilisering etter kraftige fall i boligbyggingen.
Kunstig intelligens får fotfeste
Et nytt tema i årets undersøkelse er bruken av kunstig intelligens i norske virksomheter. Her viser rapporten at teknologien allerede har fått et betydelig fotfeste i næringslivet. Totalt oppgir 53 prosent av virksomhetene at de bruker kunstig intelligens til én eller flere arbeidsoppgaver.
Bruken er høyest i Oslo, hvor 64 prosent av virksomhetene oppgir å bruke KI, og aller høyest innen informasjon og kommunikasjon, hvor hele 90 prosent benytter teknologien. Samtidig viser undersøkelsen at mange virksomheter fortsatt står på sidelinjen. Blant bedriftene som ikke bruker kunstig intelligens, svarer tre av fire at de ikke ser relevante bruksområder for teknologien.
Dette illustrerer et todelt næringsliv, hvor enkelte sektorer allerede er langt inne i teknologisk omstilling, mens andre fortsatt opplever KI som lite relevant for den daglige driften.
Et strukturelt problem for norsk økonomi
Årets bedriftsundersøkelse peker samlet sett mot et stadig tydeligere strukturelt problem i norsk økonomi: mangel på kompetanse snarere enn mangel på jobber. Selv i et arbeidsmarked med moderat vekst og svakere konjunkturer sliter norske virksomheter fortsatt med å finne riktig arbeidskraft. Særlig gjelder dette helsepersonell, fagarbeidere og teknisk kompetanse.