Norsk landbruk går inn i sommeren med et langt lysere bakteppe enn på lenge. Den nye prognosen fra markedsregulator Felleskjøpet Agri viser at tilgangen på norsk mathvete har økt kraftig sammenlignet med fjoråret, samtidig som produksjonen av norske proteinvekster setter rekord.
Tallene peker mot en samlet tilgang på 1,26 millioner tonn norsk korn, erter og oljefrø til industrien i sesongen 2025/2026. Det er omtrent på nivå med tidligere prognoser, men bak totalen skjuler det seg flere interessante utviklingstrekk med stor betydning for både matindustri, bønder og norsk selvforsyning.
Den kanskje viktigste utviklingen er veksten i norsk mathvete. Produksjonen er estimert til 161.600 tonn – en dramatisk forbedring fra den krevende 2024-sesongen, da store nedbørsmengder og svak kvalitet førte til historisk lave nivåer av matkorn. Nå er mathveten tilbake på nivå med femårssnittet, og matandelen i hvete er beregnet til 61 prosent.
Det representerer et tydelig skifte fra situasjonen for bare halvannet år siden. I 2024 advarte både Landbruksdirektoratet og Felleskjøpet om svært lave matkornandeler og økende importbehov etter en sesong preget av store værutfordringer. På det tidspunktet var matandelen i hvete helt nede på rundt 30 prosent. ()
Den nye prognosen viser samtidig at norsk kornproduksjon fortsatt er preget av ubalanser. Byggavlingen er svært høy, med en tilgang på hele 696.000 tonn – rundt 20 prosent over femårssnittet. Mesteparten av bygget går til kraftfôrindustrien, og prognosen indikerer at markedet i enkelte segmenter nå begynner å nærme seg overskuddssituasjoner.
For norsk landbruk er utviklingen innen proteinvekster kanskje enda mer strategisk viktig på lengre sikt. Prognosen viser rekordhøye nivåer for erter, oljefrø og åkerbønner, med en samlet tilgang på 37.000 tonn. Dette er det høyeste nivået som noen gang er registrert i prognosene.
Økningen er betydelig fordi Norge over tid har vært svært avhengig av importert proteinråvare til kraftfôr, særlig soya. Høyere norsk produksjon av proteinvekster kan derfor bidra både til styrket matsikkerhet og redusert importavhengighet.
Seniorrådgiver Astrid Een Thuen i Felleskjøpet Agri peker samtidig på at prognosen understreker behovet for bedre markedstilpasning i norsk kornproduksjon. Selv med gode avlinger er det fortsatt nødvendig å importere enkelte råvarer og kvaliteter til både matmel og kraftfôr.
Norskandelen i matkorn er nå beregnet til 57 prosent for inneværende sesong. Det er en betydelig forbedring sammenlignet med situasjonen etter den svake 2024-høsten, men viser samtidig at Norge fortsatt er avhengig av internasjonale markeder for å dekke hele behovet.
I en tid preget av geopolitisk uro, svingende råvarepriser og økende fokus på beredskap, vil tallene likevel bli tolket som et positivt signal for norsk matproduksjon. For både bønder, næringsmiddelindustri og politikere gir prognosen et sjeldent innslag av optimisme i en sektor som de siste årene har vært preget av store utfordringer.