Verdensøkonomien er i ferd med å gjennomgå et nytt maktskifte. Denne gangen handler det ikke først og fremst om olje, tradisjonell industri eller bank og finans, men om kunstig intelligens, robotikk, halvledere, cybersikkerhet og romteknologi. Det er hovedbudskapet i en omfattende analyse fra McKinsey Global Institute, som peker ut 18 såkalte «future arenas» – fremtidige konkurransearenaer – som nå vokser dramatisk raskere enn resten av verdensøkonomien.
Ifølge rapporten har disse nye vekstindustriene siden 2022 vokst nær fire ganger raskere enn andre sektorer målt i markedsverdi, og omtrent ti ganger raskere målt i omsetning. Samlet skal de ha skapt rundt 18 billioner dollar i ny markedsverdi på bare tre år.
Det handler ikke lenger om nisjemarkeder eller fremtidsspekulasjon. McKinsey mener disse sektorene nå er i ferd med å bli selve motoren i den globale økonomien.
AI er blitt infrastrukturen for hele den nye økonomien
I sentrum av utviklingen står det McKinsey omtaler som en ny «AI foundation» – en teknologisk grunnmur bygget på halvledere, skytjenester og AI-programvare. Rapporten beskriver hvordan investeringene i disse områdene nå skjer i et tempo verden knapt har sett maken til tidligere. Infrastruktur for kunstig intelligens bygges ut globalt, og selskaper kjemper om datakraft, energitilgang og kapasitet til å utvikle stadig kraftigere AI-systemer.
Bare disse tre sektorene – halvledere, cloud-tjenester og AI-programvare – skal ifølge McKinsey ha skapt rundt 500 milliarder dollar i ny omsetning og 11 billioner dollar i ny markedsverdi siden 2022. Dermed skjer det nå en omfattende ombygging av verdensøkonomien rundt AI-teknologi.
Dette merkes allerede indirekte i Norge. SSB rapporterte nylig om kraftig vekst i import av datalagringsmaskiner, noe statistikkmyndigheten kobler til etablering av datasentre og økende digital infrastruktur. Samtidig øker strømforbruket fra AI-relaterte investeringer dramatisk internasjonalt.
Robotikk og «physical AI» rykker nærmere
McKinsey peker samtidig på at AI ikke lenger bare handler om programvare og språkmodeller. Neste fase beskrives som «physical AI» – kunstig intelligens koblet til den fysiske verden gjennom roboter, autonome systemer, droner og maskiner som kan sanse, analysere og handle selvstendig.
Robotikk trekkes frem som en av de viktigste fremtidige vekstsektorene. Det samme gjelder autonome kjøretøy, industrielle automasjonssystemer og avanserte produksjonsteknologier. Dette skjer samtidig som mange vestlige økonomier sliter med aldrende befolkning, mangel på arbeidskraft og svak produktivitetsvekst. Dermed blir automatisering ikke bare et teknologisk spørsmål, men også et økonomisk nødvendighetsprosjekt.
Romfart og cybersikkerhet trekkes frem som vekstmaskiner
Rapporten peker også på romindustrien som en av de mest undervurderte fremtidsnæringene. Private investeringer i satellitter, rombasert kommunikasjon, overvåkning, navigasjon og forsvarsrelatert teknologi øker kraftig internasjonalt. Samtidig blir cybersikkerhet stadig viktigere i takt med digitaliseringen av samfunn og næringsliv.
McKinsey mener disse sektorene kan utvikle seg til å bli blant de viktigste konkurransearenaene de neste 10–15 årene.
USA og Kina dominerer utviklingen
Et annet sentralt poeng i analysen er den geografiske maktkonsentrasjonen. Ifølge McKinsey står selskaper fra USA og Kina i dag for rundt 90 prosent av markedsverdien innen disse nye vekstindustriene. Amerikanske selskaper leder i 14 av de 18 sektorene målt i markedsverdi, mens Kina samtidig tar stadig større andeler innen produksjon og omsetning.
Europa trekkes i mindre grad frem som ledende på de nye konkurransearenaene. Dette kan få store konsekvenser for europeisk konkurransekraft fremover, særlig dersom kontinentet blir hengende etter i AI-investeringer, halvlederteknologi og digital infrastruktur.
Et nytt økonomisk maktskifte
McKinsey sammenligner dagens utvikling med tidligere industrielle epoker som fremveksten av internett, mobilteknologi og elektrifisering. Rapporten viser hvordan verdens mest verdifulle selskaper er blitt totalt omrokkert de siste 20 årene. I 2005 dominerte selskaper som ExxonMobil og General Electric toppen av børsverdiene. I dag er det selskaper som Nvidia, Microsoft og Apple som dominerer – drevet av teknologi, datakraft og digitale økosystemer.
Samtidig mener McKinsey at konkurransen blir stadig mer brutal. De nye vekstnæringene kjennetegnes av enorme investeringer, raske teknologiske skifter og høy risiko for at selskaper raskt kan bli utkonkurrert dersom de ikke klarer å skalere raskt nok. Rapporten beskriver dette som en ny type «arenaøkonomi», der vinnere kan vokse ekstremt fort – men også tape posisjoner raskt.
Norske bedrifter kan bli indirekte påvirket
Selv om mange av sektorene foreløpig domineres av globale teknologigiganter, vil utviklingen også kunne få store ringvirkninger for norsk næringsliv.
Økt AI-adopsjon kan endre alt fra markedsføring og kundeservice til logistikk, produksjon og administrasjon. Datasentre og energibehov kan påvirke kraftmarkedet. Robotisering kan forandre industrien og arbeidsmarkedet. Samtidig kan nye globale verdikjeder åpne muligheter for norske teknologimiljøer og spesialiserte SMB-er.
McKinseys analyse peker dermed mot noe større enn bare en teknologibølge. Det handler om et mulig strukturelt skifte i hvordan verdier skapes i verdensøkonomien – og hvilke land, selskaper og næringer som vil dominere de neste tiårene.