Norge startet 2026 med et markant hopp i eksportinntektene. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at særlig olje- og gasseksporten bidro til et kraftig løft i handelsoverskuddet i januar. Høyere energipriser og økte eksportvolumer ga staten og norsk eksportnæring en svært sterk start på året.
Det samlede handelsoverskuddet endte på 75,9 milliarder kroner i januar. Det er det høyeste nivået på nesten ett år, og representerer en betydelig forbedring sammenlignet med utviklingen gjennom store deler av 2025, da svakere energipriser bidro til lavere eksportinntekter.
Den totale eksportverdien steg til 154,5 milliarder kroner i januar, en økning på 11,3 prosent fra desember. Samtidig falt importen til 78,6 milliarder kroner. Dermed økte differansen mellom eksport og import betydelig.
SSB peker særlig på olje- og gassmarkedet som forklaringen bak oppgangen. Etter et mer moderat 2025 har energiprisene igjen beveget seg oppover, samtidig som eksportvolumene har økt.
Naturgasseksporten alene hadde en verdi på 50,5 milliarder kroner i januar. Det tilsvarer en økning på 17 prosent fra måneden før. Gassprisen steg samtidig til sitt høyeste nivå siden juni 2025. Europa er fortsatt sterkt avhengig av norsk gass, og Norge opprettholder sin rolle som en av kontinentets viktigste energileverandører.
Også råoljeeksporten fikk en kraftig oppgang. Norge eksporterte råolje for 40,6 milliarder kroner i januar, opp 16,6 prosent fra desember. Samtidig nådde eksportvolumet et nivå som ikke har vært registrert siden finanskrisen.
Ifølge SSB eksporterte Norge hele 59,8 millioner fat råolje i løpet av måneden. Det er det høyeste volumet siden desember 2008. Både høyere oljepris og større eksportvolumer bidro til oppgangen i eksportverdien.
Tallene illustrerer hvor stor betydning energisektoren fortsatt har for norsk økonomi og handelsbalanse. Selv om det over tid har vært et politisk mål å gjøre norsk økonomi mindre avhengig av olje og gass, viser statistikken at energisektoren fremdeles er den dominerende driveren bak norske eksportinntekter.
Samtidig viser tallene at utviklingen på fastlandet var mer moderat. Fastlandseksporten endte på 62,2 milliarder kroner i januar. Flere eksportnæringer hadde vekst, men langt svakere enn energisektoren.
Eksporten av strøm økte blant annet som følge av høyere kraftpriser. Også enkelte industrikategorier viste positiv utvikling, men veksten var langt mer begrenset enn den sterke oppgangen innen olje og gass.
Importen falt samtidig betydelig i januar. En viktig forklaring var lavere import av biler. Nedgangen kan sees i sammenheng med svakere privat etterspørsel og et mer avventende marked etter flere år med høy inflasjon og økte renter.
Lavere import bidrar isolert sett til å styrke handelsoverskuddet, men kan samtidig være et tegn på lavere aktivitet i deler av økonomien. Norske husholdninger har gjennom det siste året vært preget av høyere levekostnader, og mange bedrifter opplever fortsatt et mer krevende marked.
Sjømateksporten utviklet seg svakere i januar. Verdien falt til 14,2 milliarder kroner. Lavere laksepriser og reduserte makrellkvoter trekkes frem som viktige årsaker til nedgangen.
Likevel fortsetter Kina å styrke sin posisjon som et viktig marked for norsk sjømat. Eksporten til det kinesiske markedet har økt betydelig de siste årene, og utviklingen viser hvor viktig Asia er blitt for norsk eksportindustri.
Tallene fra januar kommer etter at handelsoverskuddet i 2025 endte på sitt laveste nivå på fire år. Gjennom store deler av fjoråret var lavere energipriser en viktig årsak til svakere eksportinntekter og mindre overskudd i utenrikshandelen.
Den sterke starten på 2026 kan derfor indikere et nytt oppsving dersom olje- og gassprisene holder seg på dagens nivåer. Samtidig er usikkerheten fortsatt betydelig i internasjonal økonomi. Geopolitisk uro, energimarkedene i Europa og utviklingen i verdensøkonomien vil fortsatt ha stor betydning for norsk eksport fremover.
For norsk næringsliv viser januartallene hvor tett koblet norsk økonomi fortsatt er til utviklingen i energimarkedene. Når olje- og gassprisene stiger, løftes både eksportinntekter, handelsoverskudd og statens inntekter raskt. Når prisene faller, merkes det like raskt i tallene for norsk utenrikshandel.