En ny PwC-rapport viser at hestenæringen i Norge representerer en betydelig økonomisk sektor med bred samfunnseffekt. Samtidig advarer aktører i næringen om en utvikling som kan svekke grunnlaget for både aktivitet og rekruttering.
Den norske hestenæringen skaper årlig verdier for mellom 9 og 10 milliarder kroner, og gir grunnlag for flere tusen arbeidsplasser direkte og indirekte. Det fremgår av rapporten «Verdien av en bærekraftig hestenæring i Norge», utarbeidet av PwC på oppdrag fra Norsk Rikstoto.
Ifølge rapporten finnes det trolig mellom 65 000 og 80 000 hester i Norge, og næringen sysselsetter mellom 3 000 og 8 000 årsverk direkte, i tillegg til betydelige ringvirkninger i tilknyttede bransjer.
Samtidig viser analysen at utviklingen i næringen gir grunn til bekymring.
– Hesten er viktig i mange lokalsamfunn over hele landet, men likevel ofte en undervurdert del av næringslivet og samfunnet, sier administrerende direktør i Norsk Rikstoto, Camilla Garmann.
En bred verdikjede i norsk næringsliv
Hestenæringen omfatter et bredt spekter av virksomheter og aktiviteter – fra avl og fôrproduksjon til rideskoler, travsport, veterinærtjenester, transport og reiseliv.
Rapporten viser at næringen skaper aktivitet i hele verdikjeden. Oppdrettere, trenere, stallarbeidere og rideskoleinstruktører utgjør en sentral del av sysselsettingen, men også leverandørindustrien er omfattende. Veterinærer, hovslagere, fôrprodusenter, transportører og utstyrsleverandører er alle en del av det økonomiske økosystemet rundt hest.
– Hesten bidrar til aktivitet, inkludering, utdanning og en styrket folkehelse. I tillegg er den også helt sentral for mange yrker og arbeidsplasser, sier Garmann.
For mange distriktskommuner representerer hestehold og hesterelatert aktivitet en viktig del av det lokale næringsgrunnlaget.
Spillfinansiering spiller en nøkkelrolle
En sentral finansieringskilde for store deler av hestenæringen er overskuddet fra pengespill på hest gjennom Norsk Rikstoto. I 2025 ble det tilbakeført nær 500 millioner kroner til hestesport, avl og utdanning. Midlene er avgjørende for å opprettholde aktivitetsnivået i trav- og galoppsporten og for finansiering av viktige strukturer i næringen.
Rapporten peker imidlertid på at spillinntektene er under press. Selv dersom dagens overføringer opprettholdes nominelt, kan realverdien falle som følge av inflasjon i årene fremover.
– Fra Rikstotos side jobber vi for å sikre bærekraftige og gode overføringer til hestesporten, sier Garmann. – Det innebærer blant annet å utvikle tiltak som fremmer innovasjon og åpner for nye satsningsområder.
Overgangen fra arbeidsdyr til fritidsnæring
Hestens rolle i norsk økonomi har gjennomgått en dramatisk endring det siste århundret. Der hesten tidligere var en sentral arbeidsressurs i landbruk, transport og skogbruk, er den i dag først og fremst knyttet til sport, fritid og opplevelsesbaserte aktiviteter.
Omtrent 70 prosent av hestene i Norge brukes i dag til hobby- og rekreasjonsformål, mens rundt 30 prosent inngår i mer organisert sport eller næringsaktivitet. Dette har også gitt opphav til nye markeder, blant annet innen hesteturisme, opplevelsesbasert reiseliv og helse- og terapitjenester.
Advarer om kritisk utvikling
PwC-rapporten peker samtidig på flere utviklingstrekk som kan svekke næringens fremtidige bærekraft.
Antall føll som fødes i Norge går ned, kostnadsnivået øker, og mange små aktører opplever presset lønnsomhet. I tillegg er flere av de norske hesterasene klassifisert som kritisk truet. Rapporten konkluderer derfor med at hestenæringen i Norge nå befinner seg ved et vippepunkt.
Ifølge Garmann er verdien av hesten langt større enn det som ofte fremkommer i den offentlige debatten.
– Hesten skaper verdi langt utover sporten,» sier hun. – De nasjonale hesterasene gjør en viktig jobb blant annet i rideskoler, helsearbeid, terapi, skole og turisme.
Behov for sterkere rammevilkår
PwC peker på flere tiltak som kan styrke næringen på sikt. Blant annet fremheves behovet for bedre koordinering mellom aktører, økt profesjonalisering og mer stabile finansieringsmodeller. Uten slike tiltak advarer rapporten om at næringen kan havne i en negativ spiral med lavere aktivitet, svakere rekruttering og redusert samfunnsbidrag.
Samtidig understreker analysen at hestenæringen fortsatt representerer betydelige verdier – både økonomisk og sosialt – og spiller en viktig rolle i norsk distriktsøkonomi.