Den norske arbeidsledigheten holder seg på et moderat nivå, men utviklingen i arbeidsmarkedet viser samtidig tegn til økt press. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at arbeidsledigheten i februar lå på 4,6 prosent, tilsvarende rundt 139 000 personer uten arbeid. Det er i praksis uendret fra januar.
Tallene kommer fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), som er SSBs viktigste måling av utviklingen i det norske arbeidsmarkedet.
Stabil ledighet etter en periode med økning
De siste månedene har arbeidsledigheten ligget relativt stabilt rundt 4,5–4,6 prosent. I januar ble ledigheten beregnet til 4,5 prosent, mens februartallet nå altså viser en marginal oppgang til 4,6 prosent.
Selv om endringen er liten fra måned til måned, skjer utviklingen i et arbeidsmarked som gradvis har blitt noe svakere gjennom 2025. Ifølge SSB har antall arbeidsledige økt sammenlignet med året før, blant annet fordi flere personer har kommet inn i arbeidsstyrken og aktivt søker jobb.
For norsk økonomi innebærer dette at arbeidsmarkedet beveger seg fra et svært stramt nivå til en mer normal situasjon.
139 000 uten arbeid
SSBs tall viser at det i februar var rundt 139 000 personer uten arbeid. Dette er omtrent samme nivå som i januar, og indikerer at utviklingen i arbeidsmarkedet for øyeblikket er relativt stabil. I AKU regnes en person som arbeidsledig dersom vedkommende ikke har arbeid, aktivt søker jobb og er tilgjengelig for å begynne i arbeid. Også enkelte permitterte kan regnes som arbeidsledige dersom permitteringen varer mer enn tre måneder.
Ledighetsraten beregnes som andel av arbeidsstyrken – altså summen av sysselsatte og arbeidsledige – og ikke av hele befolkningen.
Fortsatt lavt nivå internasjonalt
Selv om ledigheten har økt noe det siste året, ligger Norge fortsatt på et lavt nivå sammenlignet med mange andre land. Historisk sett har norsk arbeidsledighet ofte ligget mellom tre og fem prosent i normale konjunkturfaser. Under pandemien steg ledigheten betydelig, før den senere falt tilbake etter gjenåpningen av økonomien.
Dagens nivå rundt 4–5 prosent peker derfor mot et arbeidsmarked som fortsatt fungerer relativt godt, men uten den sterke etterspørselen etter arbeidskraft som preget deler av økonomien i årene etter pandemien.