Tjenestehandelen mellom Norge og resten av verden holdt seg på et høyt nivå gjennom fjerde kvartal 2025, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Eksporten av tjenester endte på 125,7 milliarder kroner, mens importen nådde et rekordhøyt nivå på 122,5 milliarder kroner. Dette ga en positiv, om enn moderat, tjenestebalanse på 3,3 milliarder kroner, noe som markerer en liten økning fra året før.
Tallene gjelder utenrikshandel med tjenester for ikke-finansielle foretak og reflekterer både endringer i global etterspørsel etter norske tjenester og strukturelle skift i hvilke tjenester som handles internasjonalt. Importen vokste markant – med en økning på 9,8 milliarder kroner sammenlignet med fjerde kvartal 2024 – mens eksporten falt marginalt fra det rekordhøye nivået året før.
Endringer i tjenestesammensetningen
Blant tjenestetypene i eksportmarkedet fortsetter sjøtransporttjenester å dominere som den klart største kategorien, til tross for en nedgang på 7,6 prosent sammenlignet med samme periode i 2024. Disse tjenestene sto alene for 28,6 prosent av all eksport i kvartalet. Nedgangen skyldes sannsynligvis lavere fraktrater og økt global usikkerhet i fraktmarkedene.
Samtidig peker tallene mot en klar strukturendring i den norske tjenesteeksporten:
-
IT-tjenester vokste kraftig, og eksportvolumet for disse endte på 13,7 milliarder kroner, en vekst på 26,5 prosent fra foregående kvartal og nesten 19 prosent fra året før.
-
Leiearbeid og reparasjonstjenester opplevde også betydelig vekst, med en økning på 30 prosent sammenlignet med 4. kvartal 2024, og en eksportverdi på 13,8 milliarder kroner.
Disse endringene signaliserer at Norge i økende grad konkurrerer internasjonalt med tjenester innen teknologi og spesialiserte næringssegmenter, parallelt med en fortsatt tradisjonell styrke i transportsektoren.
Europa og Norden største samhandelspartnere
Geografisk er tjenestehandelen sterkt konsentrert mot Europa. EU og Norden sto samlet for 61,5 prosent av tjenesteimporten, tilsvarende 75,3 milliarder kroner i fjerde kvartal 2025. Norden alene sto for 25,2 milliarder kroner.
På eksportsiden mottok Norden 16,3 prosent og EU utenom Norden 27,9 prosent av norske tjenester, tilsammen 55,6 milliarder kroner. Dette underbygger betydningen av nære økonomiske samarbeidspartnere for norsk tjenesteehandel. Samtidig var det også betydelig handel med Asia (17,7 mrd.) og Nord- og Sentral-Amerika (17,3 mrd.).
Helårstall for 2025
For hele året 2025 samlet endte total eksport av tjenester fra ikke-finansielle foretak på 478,6 milliarder kroner, en vekst på 6,5 prosent fra året før. En betydelig del av denne veksten kom fra IT-tjenester, som økte sin andel av total eksport fra 8,4 prosent i 2024 til 10 prosent i 2025. Forretnings- og profesjonstjenester fortsatte også å vokse kraftig, med 18 prosent økning til 76,8 milliarder kroner.
Den totale tjenesteimporten for året endte på 461,3 milliarder kroner, en økning på 7,9 prosent sammenlignet med året før, der økningen i import av IT-tjenester var spesielt markant.
Betydning for norsk næringsliv
Den høye tjenestehandelen understreker Norges evne til å være konkurransedyktig i internasjonale tjenestemarkeder, samtidig som voksende import innenfor sentrale segmenter kan peke mot økt internasjonal integrasjon og press på norsk tjenesteproduksjon. Økningen i eksport av høyteknologiske tjenester som IT kan også indikere en sektoromforming i næringslivet, der kunnskapsintensive tjenester blir stadig viktigere for Norges økonomiske posisjon globalt.