Norges varehandel med utlandet viste i januar 2026 en markant styrking sammenliknet med slutten av fjoråret, da handelsoverskuddet nådde 75,9 milliarder kroner – det høyeste nivået på nær ett år og en økning på 77 prosent fra desember. Oppgangen kommer samtidig som både eksport- og importverdier påvirkes av endringer i internasjonale råvarepriser og etterspørsel i globale markeder.
Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at totalimporten i januar falt til 78,6 milliarder kroner – det laveste nivået siden midten av 2023. Samtidig økte eksportverdien betydelig, noe som samlet løftet handelsbalansen kraftig. Resultatet illustrerer hvor raskt utslagene kan bli når både pris- og volumutvikling trekker i samme retning.
Petroleumssektoren driver oppgangen
Den viktigste forklaringen på det sterke handelsoverskuddet var høyere eksportinntekter fra olje- og gassnæringen. Eksporten av naturgass steg til 50,5 milliarder kroner, mens råoljeeksporten beløp seg til 40,6 milliarder kroner. Økningen reflekterer både prisoppgang og høyere eksportvolumer, påvirket av internasjonal etterspørsel og værforhold i Europa.
Utviklingen kommer etter et år der handelsoverskuddet samlet sett var svakere enn i foregående år. I 2025 eksporterte Norge varer for 1 775 milliarder kroner og importerte for 1 112 milliarder kroner. Det ga et handelsoverskudd på 663 milliarder kroner – det laveste siden 2021. Januar-tallene indikerer dermed en klar styrking ved inngangen til 2026.
Markant fall i importen
Importnedgangen i januar forsterket effekten av eksportoppgangen. Flere varegrupper viste lavere importverdi enn ved utgangen av 2025, blant annet bilimporten. Den samlede importverdien var den laveste på flere år, noe som bidro direkte til det forbedrede handelsresultatet.
Utviklingen i importen kan tolkes som uttrykk for både svakere innenlandsk etterspørsel og normalisering etter tidligere perioder med høy aktivitet og store vareinnførsler.
Fastlandseksporten holder stand
Selv om petroleumssektoren sto for hovedtyngden av eksportveksten, viste også fastlandseksporten positiv utvikling. Eksporten av fastlandsvarer passerte 62 milliarder kroner i januar. Høyere kraftpriser og sterk etterspørsel etter elektrisk utstyr til energiinfrastrukturprosjekter bidro til oppgangen. Også strømeksporten økte i verdi, hovedsakelig som følge av høyere priser.
Fiskeeksporten endte på 14,2 milliarder kroner, noe lavere enn samme periode året før. Reduserte laksepriser og lavere kvoter for enkelte arter bidro til dempet vekst. Samtidig styrket eksporten til enkelte asiatiske markeder seg, noe som viser at markedstilgangen fortsatt er bred.
Avhengig av globale energimarkeder
Tallene for januar bekrefter at utviklingen i internasjonale råvarepriser fortsatt har avgjørende betydning for norsk handelsbalanse. Norges sterke posisjon som energinasjon gir betydelige inntekter når prisene stiger, men innebærer også sårbarhet ved prisfall.
Ved inngangen til 2026 fremstår varehandelen som robust, men med tydelig avhengighet av energimarkedene. For fastlandsnæringene vil videre utvikling i global etterspørsel, valutakurs og konkurranseevne være sentrale faktorer i månedene som kommer.