Norsk industri leverte samlet vekst i både produksjon, omsetning og verdiskaping i 2025, til tross for økende geopolitisk uro og handelsmessig usikkerhet internasjonalt. Det viser Konjunkturrapporten 2026 fra Norsk Industri. Samtidig peker rapporten på et mer krevende bakteppe inn i 2026, der lavere investeringslyst, høy kostnadsbelastning og knapphet på kompetanse utfordrer konkurransekraften i flere deler av industrien.
Rapporten er skrevet i en periode preget av betydelig global uro. Økt stormaktsrivalisering mellom USA og Kina, krigen i Ukraina og økende bruk av toll og handelsbarrierer som politisk virkemiddel bidrar til etmer uforutsigbart internasjonalt landskap. Samtidig peker Norsk Industri på at den samlede økonomiske aktiviteten hos Norges viktigste handelspartnere har holdt seg bedre oppe enn fryktet, blant annet som følge av lavere inflasjon og noe lavere renter.
Til tross for usikkerheten har norsk industriproduksjon og eksport vokst gjennom 2025, og forventningene for 2026 er samlet sett fortsatt forsiktig positive, om enn mer dempet enn tidligere.
Produksjon og omsetning økte i 2025
Industriproduksjonen i Norge økte med over fire prosent i 2025, etter mer moderate år i forkant. Veksten var særlig sterk innen verftsindustri, petroleumsrettet leverandørindustri, kjemisk industri, metallvarer samt produksjon av maskiner og elektronisk utstyr. Omsetningen i industrien økte nominelt med rundt åtte prosent, med eksportmarkedene som den viktigste drivkraften.
For 2026 forventer et flertall av bedriftene videre vekst i produksjon og omsetning, men bildet er sammensatt. Forsvarsindustrien og deler av energirelaterte leverandørkjeder peker seg ut som klare vekstområder, mens leverandører til bygg- og anleggssektoren samt deler av metallindustrien rapporterer om mer krevende markedsutsikter.
Investeringene flater ut
Et tydelig trekk i rapporten er at investeringsnivået i industrien har begynt å avta. Etter flere år med relativt høye investeringer sank investeringene noe i 2025, og forventningene for 2026 peker mot ytterligere svekkelse. Uforutsigbare rammebetingelser, høy kostnadsbelastning og svakere ordreinngang trekkes frem som viktige årsaker.
Selv om enkelte sektorer fortsatt planlegger betydelige investeringer, særlig innen forsvar og deler av energisektoren, er hovedbildet at industrien samlet sett viser økt varsomhet. Høye priser på innsatsfaktorer og investeringsvarer, kombinert med usikkerhet rundt kraftpriser, renteutvikling og handelspolitikk, bidrar til å holde investeringsviljen nede.
Eksporten holder stand tross handelshindringer
Eksporten av norske industriprodukter økte reelt i 2025 og utgjør fortsatt en sentral del av verdiskapingen i industrien. Verkstedprodukter, metaller og kjemiske produkter er de viktigste eksportkategoriene. Selv om økte tollbarrierer, særlig rettet mot USA, påvirker enkelte bedrifter, viser rapporten at eksporten samlet sett har vært robust.
For 2026 forventer mange bedrifter nullvekst i eksporten, men samlet er det flere som forventer vekst enn nedgang. Det indikerer at norsk industri i stor grad har tilpasset seg et mer fragmentert globalt handelsbilde, selv om usikkerheten rundt EUs fremtidige industripolitikk og markedsadgang trekkes frem som en betydelig risikofaktor.
Kamp om kompetansen fortsetter
Arbeidsmarkedet i industrien er fortsatt stramt. Sysselsettingen økte i 2025, samtidig som antallet ledige stillinger holder seg på et historisk høyt nivå. Mange bedrifter melder om vedvarende mangel på fagarbeidere og ingeniører, særlig innen tekniske spesialiseringer som automasjon, software og energirelaterte fag.
Samtidig forventer flere bedrifter lavere bemanning i 2026, særlig innen petroleumsrettet leverandørindustri, som følge av lavere investeringsnivå på sokkelen. Dette kan bidra til å lette presset i arbeidsmarkedet noe, men Norsk Industri peker på at kompetansemangelen i stor grad er strukturell og ikke løses av konjunkturendringer alene.
Kostnader, kraftpriser og konkurransekraft
Rapporten peker på at kostnadsnivået fortsatt er en av de største utfordringene for norsk industri. Prisene på innsatsfaktorer har stabilisert seg, men ligger betydelig høyere enn før pandemien. Samtidig har økte kraftpriser og store regionale forskjeller i strømprisene i Norge svekket konkurranseevnen for deler av industrien.
Økte CO₂-kostnader, opptrapping av CO₂-avgiften og innføringen av EUs grensejusteringsmekanisme for karbon vil også påvirke industrien fremover. Selv om CBAM først får direkte økonomisk effekt fra 2027 i Norge, kan prisvirkningene komme tidligere gjennom det europeiske markedet.
Et todelt bilde inn i 2026
Konjunkturrapporten 2026 tegner et bilde av en industri som fortsatt leverer vekst og omstillingsevne, men som samtidig møter et mer krevende landskap. Mens forsvarsindustrien og deler av energisektoren går inn i en periode med høy aktivitet, står andre deler av industrien overfor lavere etterspørsel, svakere investeringer og økt kostnadspress.
For næringslivet samlet sett peker rapporten på behovet for mer stabile og forutsigbare rammevilkår dersom norsk industri skal opprettholde konkurransekraften i en stadig mer fragmentert global økonomi.