Nye sesongjusterte strømmetall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) tyder på at flere arbeidsledige bruker lengre tid på å komme i jobb enn tidligere. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) skjedde det et skifte i 2024, der det ble vanligere å være arbeidsledig to kvartaler på rad enn å gå fra arbeidsledighet til sysselsetting i løpet av ett kvartal.
SSB forklarer at endringen har to hovedkomponenter: Andelen arbeidsledige som forblir ledige i mer enn ett kvartal har økt, samtidig som andelen som går fra å være utenfor arbeidsstyrken til å bli sysselsatt har gått ned. Dette innebærer at en mindre del av dem som tidligere raskt kom i jobb – uten å bli registrert som arbeidsledige i et AKU-kvartal – nå er i denne “raske overgangen”.
Ny metode gir mer innsikt i bevegelsene i arbeidsmarkedet
AKU er en panelundersøkelse der de samme personene følges over flere kvartaler. Det gjør det mulig å måle såkalte arbeidsstyrkestrømmer – altså overgangene mellom å være sysselsatt, arbeidsledig eller utenfor arbeidsstyrken fra ett kvartal til det neste. SSB har publisert ujusterte strømmer siden 2017, men har fra desember 2025 også sesongjusterte strømmetall. Det gjør det enklere å følge den underliggende utviklingen over tid.
De sesongjusterte tallene viser at det i 2024 skjedde endringer både i bevegelsene inn i og ut av arbeidsledighet. SSB oppsummerer dette som at flere enn tidligere brukte lengre tid på å finne jobb.
Sysselsettingen fortsatt høy, selv om flere søker lengre
SSB understreker samtidig at det fortsatt er klart vanligst å være sysselsatt i to påfølgende kvartaler, og peker på at sysselsettingsnivået i Norge i perioden er blant de høyeste i Europa.
I samme tidsrom som antall arbeidsledige økte med om lag 50 000 personer (2022–2025), økte også antall sysselsatte med om lag 56 000, ifølge SSB. Det illustrerer at utviklingen i arbeidsmarkedet ikke bare handler om nivået på ledigheten, men også om hvor raskt personer beveger seg inn og ut av jobb.
Ledige er en sammensatt gruppe
SSB peker også på at arbeidsledige ikke er en homogen gruppe. En betydelig del av ledighetsveksten de siste årene har kommet blant elever og studenter som søker deltidsjobb ved siden av skolegang. Det betyr at to personer kan telle likt i statistikken som arbeidsledige, selv om situasjonen deres er svært forskjellig – eksempelvis en 17-åring som søker helgejobb, og en 27-åring som står uten jobb etter fullført utdanning.