Andelen personer som tilhører en lavinntektshusholdning økte i 2024, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Samtidig holdt inntektsulikheten seg stabil målt med flere etablerte mål.
605 600 personer i lavinntektshusholdninger
SSB oppgir at 605 600 personer bodde i husholdninger med lavinntekt i 2024, mot 589 100 året før. Målt som andel av befolkningen økte lavinntektsandelen fra 10,9 prosent i 2023 til 11,1 prosent i 2024. SSB presiserer at personer i studenthusholdninger er utelatt i denne beregningen.
For barn og unge under 18 år gikk utviklingen i motsatt retning. Andelen under 18 år som tilhørte en lavinntektshusholdning falt fra 11,6 prosent i 2023 til 11,4 prosent i 2024, målt etter EU-skalaens 60-prosentgrense.
Lavinntektsgrensen løftet seg – men bunnen hang etter
Lavinntekt måles i statistikken som husholdningenes forbruksjusterte inntekt etter skatt, der grensen ofte settes til 60 prosent av medianinntekten. Når medianinntekten øker, flyttes også lavinntektsgrensen opp. I 2024 økte lavinntektsgrensen med 3,7 prosent målt i faste kroner sammenlignet med 2023. For en enslig person tilsvarte lavinntektsgrensen 305 400 kroner etter skatt i 2024, mens et par med to barn hadde en tilsvarende grense på 641 300 kroner.
SSB peker på at forklaringen på økningen i lavinntektsandelen må ses i lys av at inntektene vokste raskere i midten av inntektsfordelingen enn i bunnen. Dermed havnet flere under en grense som i seg selv ble løftet av den sterkere inntektsveksten rundt medianen.
Overføringer og flyktningestrøm bidrar til bildet
SSB beskriver økningen som sammensatt, og viser blant annet til inntektssammensetningen nederst i fordelingen. I den nederste delen av inntektsfordelingen utgjør overføringer en stor del av inntektene, og disse vokste mindre enn yrkesinntekter. SSB trekker også fram at et høyt samlet antall personer med ukrainsk bakgrunn i Norge, som følge av stor tilstrømming i 2022 og 2023, bidrar til utviklingen, fordi nyankomne flyktninger i gjennomsnitt har lave inntekter.
Videre viser SSB til at ukrainere utgjorde en betydelig del av et økende antall sosialhjelpsmottakere, og at sosialhjelpsmottakere over tid utgjør en viktig del av lavinntektsgruppen. Når antallet sosialhjelpsmottakere øker, påvirker dette også lavinntektsandelen.
Inntektsulikheten står stille
Til tross for at flere havnet under lavinntektsgrensen, endret ikke inntektsulikheten seg i 2024, ifølge SSB. Gini-koeffisienten var uendret på 0,248. Også P90/P10-forholdet lå stabilt på 2,8, mens S80/S20 var på 3,6, som innebærer at de 20 prosent med høyest inntekt i gjennomsnitt hadde 3,6 ganger høyere inntekt enn de 20 prosent med lavest inntekt.