Fjoråret som vi nå har lagt bak oss ble av mange beskrevet som et mørkt og dystert år preget av konflikt, krig og uroligheter. Men var dette året virkelig så mye verre enn andre i det hittil så turbulente 2020-tallet? La oss ta et tilbakeblikk og lufte noen tanker om veien videre fremover.
Det er i all hovedsak tre saker som har preget 2025 hva angår den internasjonale arena. Det er den fortsatte krigen i Ukraina, konfliktene i Midt-Østen samt presidents Trumps gjøren og laden. Det er utvilsomt at disse tre faktorene er dramatiske og har enorme konsekvenser for verdens stabilitet. Videre ulmer det en rekke steder – i Latin-Amerika, samt i Sørøst-Asia. USA har åpenbart et ønske om å velte regimet i Venezuela nettopp for å bli kvitt en alliert til Russland, Kina og Iran i sin egen bakgård. Kina truer stadig med å overta Taiwan, men landet har nettopp besluttet å kjøpe våpen av USA til en verdi av hele 110 milliarder dollar. USA har med dette signalisert at de nok ikke akter å la Kina ta Taiwan – som enkelte kommentatorer har signalisert.
Det er utvilsomt et dystert bakteppe 2025 etterlater oss. Men skal vi være sannferdige, så har verden vært temmelig turbulent, uforutsigbar og ganske dyster helt siden pandemien slo inn i 2020. Deretter fulgte dyrtid, inflasjon, økonomiske nedgangstider, krig i Ukraina, krig i Midt-Østen og økende ustabilitet i hele verden – lenge FØR Trump ble president for annen gang. De fleste av disse hendelsene skjedde på president Biden sin vakt, noe svært mange glemmer å ta med i regnestykket. Vi kan altså ikke skylde all verdens elendighet på president Trump, til tross for at dette er en yndlingsøvelse hos svært mange. President Trump har gjort mye underlig, men hans innenrikspolitiske grep har ført til økt økonomisk utvikling blant næringslivet i USA, det gjennomføres investeringer i milliard-klassen på amerikansk jord og en rekke reguleringer for næringslivet har blitt fjernet som har ført til astronomiske besparelser for næringslivet. Inflasjonen er på vei ned og det skjer en rivende utvikling innen teknologiutvikling – og USA har på alvor meldt seg på AI-racet i konkurranse med Kina. Så alt er ikke nattsvart fra over dammen.
Utviklingen innen kunstig intelligens vil definitivt prege 2026 sterkt. Både som et geopolitisk kappløp, men også som en teknologi som vil integreres i omtrent alle aspekter av samfunnet. Den rasende utviklingen innen humanoide roboter kombinert med AI, samt droner kombinert med AI. Dette vil føre til en revolusjon innen utvikling av disse teknologien, og representere både utfordringer men ikke minst store muligheter for næringslivet.
I den forbindelse kan vi også lufte noen tanker om Europa som helhet. Selv om norske kommentatorer elsker å fremstille EU og Europa som et lysende fyrtårn i verdens mørke, viser all statistikk at verdensdelen havner bakpå på svært mange områder. EU har klart det kunststykke å regulere sitt eget næringsliv i såpass stor grad, at europeiske bedrifter ikke makter å ta opp konkurransen med aktører i Amerika og Asia. Dette er særlig tydelig i bilindustrien. EU er en enorm byråkrati-maskin som i mange tilfeller fremstår som en brems for europeisk næringsliv. Vi må huske på at det alltid er de små- og mellomstore bedriftene som må lide tyngst når myndighetene beslutter nye reguleringer, påbud og forbud.
Det ser vi også her hjemme i Norge. Det er betenkelig at mange nå snakker om beredskap og krigsfrykt, men stadig mener at det er viktig å regulere næringslivet så tungt at verdifull kompetanse og innovasjon forsvinner ut av landet. Næringslivet er essensielt når det kommer til nasjonal beredskap. Dette forsvinner totalt fra den offentlige debatten. Hele Europa må ta dette på alvor – skal man ta egenberedskap på alvor, MÅ man slutte å straffe sitt eget næringsliv med økte skatter, avgifter, reguleringer, påbud og forbud. Man må begynne å betrakte næringslivet som en venn og alliert fremfor en fiende som skal bekjempes med alle midler. Vi får se om fokuset endres i 2026. EU har ihvertfall vist noen positive signaler med å ha satt i gang en forsiktig av-byråkratiseringsprosess. Norge er ivrige etter å tilpasse seg EU, men det spørs om vi vil være med på denne tendensen.
Så kreves det noen avsluttende ord og forutsigelser for vårt eget land. Her er det dog ikke så mye nytt å melde sammenlignet med de store omveltninger internasjonalt. Tuttifrutti-koalisjonen klarte å snekre sammen et statsbudsjett etter litt media-vennlig dramaturgi. Håpet om at Senterpartiet skulle skifte side permanent, sluknet ganske så fort. Senterpartiet fikk gjennomslag for noen få saker og stemte for budsjettet. I 2026 vil de nok fortsette å markere seg i enkeltsaker og fremstille seg selv litt høye og mørke, men med dagens ledelse i partiet, vil ikke Senterpartiet skifte side. Avstanden til særlig Høyre og Venstre er rett og slett for stor.
Jeg tror dermed ikke 2026 blir et veldig spennende politisk år for Norges del, selv om det kan forekomme noen dynamikker på Stortinget som er verdt å legge merke til. Men stort sett blir det ingen store endringer i den politiske kursen. Verdiskaperne fortsetter å forsvinne ut av landet og næringslivet får det tyngre og tyngre. Det finnes åpenbart ingen politiske vilje blant det rådende flertall til å gjøre forholdene lettere for næringslivet.
Men det nytter ikke å grave seg ned – 2026 kan bli et veldig dynamisk og spennende år hvis man bestemmer seg for å gripe mulighetene øyeblikkene gir. Vi i dinbedrift skal sørge for å formidle engasjerende nyheter og innsikter innenfor næringsliv og teknologi fra en vinkel som savnes i dagens norske medielandskap. Riktig godt nyttår!