Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde 23. desember nye tall fra kredittindikatoren som viser at husholdningenes gjeldsvekst fortsatte å øke i november 2025. Ifølge SSB økte tolvmånedersveksten i husholdningenes gjeld til 4,5 prosent i november, opp fra 4,4 prosent i oktober, og markerer det høyeste nivået for året. Husholdningenes samlede gjeld var ved utgangen av måneden 4 649 milliarder kroner
Utviklingen viser at gjeldsveksten har steget jevnt gjennom 2025, etter å ha ligget på et mer moderat nivå tidligere i året. Etter perioder med relativ stabilitet gjennom sommeren og tidlig høst, har veksten i gjeld til husholdningene tatt seg opp igjen, noe som reflekterer et fortsatt høyt låneopptak i privat sektor til tross for et økonomisk klima preget av renteendringer og inflasjonspress.
Samtidig som veksten i husholdningenes gjeld har tatt seg opp, var den samlede innenlandske kredittveksten uendret i november sammenlignet med oktober. Tolvmånedersveksten for totalt innenlandsk gjeld – som inkluderer husholdninger, ikke-finansielle foretak og kommuner – ble målt til 3,9 prosent, på samme nivå som måneden før, med en total gjeldsbeholdning for publikum på 7 790 milliarder kroner ved utgangen av november.
Fordelingen mellom sektorene viser at de ikke-finansielle foretakene fortsatt har lav vekst i gjeld, med en tolvmånedersvekst i november på 1,8 prosent, en svak økning fra oktober. Dette indikerer at næringslivets låneetterspørsel holdt seg dempet i perioden. Kommunene hadde en nedgang i gjeldsvekst, der tolvmånedersveksten falt til 6,7 prosent i november fra 7,4 prosent i oktober, men kommunal gjeld forble betydelig høyere enn for de andre sektorene.
Tallene fra SSB gir et oppdatert bilde av kredittveksten i norsk økonomi ved inngangen til 2026. Økningen i husholdningenes gjeldsvekst kan være relevant for vurderinger av finansmarkedets stabilitet og pengepolitikken framover, samtidig som den samlede kredittveksten holder seg relativt stabil.