Norske toppledere går inn i 2026 med et tydelig alvor. Det fremgår av KPMGs topplederrapport 2026, som er utarbeidet i samarbeid med NHO og basert på intervjuer med 23 av landets mest sentrale konsernsjefer, samt en medlemsundersøkelse blant rundt 1 800 NHO-bedrifter gjennomført høsten 2025. Rapporten tegner et bilde av et næringsliv som i økende grad opplever usikkerhet rundt Norges plass i Europa, svekket konkurransekraft, økende sikkerhetstrusler og manglende tempo i omstillingen av norsk økonomi.
Ifølge KPMG er det særlig kombinasjonen av geopolitisk uro, handelspolitiske endringer og indre strukturelle svakheter i norsk økonomi som preger toppledernes vurderinger. Mange opplever at Norge i større grad enn tidligere må ta stilling til valg som tidligere kunne utsettes.
Utenforskapets pris: Europa rykker nærmere
Et gjennomgående tema i rapporten er Norges forhold til Europa. Flere toppledere uttrykker bekymring for at Norges posisjon utenfor EU, men innenfor EØS, blir stadig mer krevende å opprettholde i en verden preget av økende proteksjonisme og geopolitisk rivalisering. Innføringen av EUs toll på norske ferrolegeringer høsten 2025 trekkes frem som et varsko om at EØS-avtalen ikke nødvendigvis gir full skjerming i en mer egeninteressepreget europeisk politikk.
Rapporten viser at mange ledere frykter at EU på sikt kan bli mindre villig til å gi Norge fordeler uten tilsvarende forpliktelser. Samtidig pekes det på at norsk næringsliv i stor grad er avhengig av det europeiske markedet, både for eksport, energiomsetning og industrielle verdikjeder. For flere fremstår derfor Norges tilknytning til Europa som et spørsmål med økende økonomisk og strategisk betydning, snarere enn et rent politisk prinsipp.
Svekket konkurransekraft skaper uro
KPMGs undersøkelse blant NHO-bedrifter viser at bekymringen for norsk konkurransekraft har økt markant. Rundt én av tre ledere oppgir at de ikke mener egen bedrift er konkurransedyktig sammenlignet med utenlandske konkurrenter i samme bransje. Dette oppfattes som særlig alvorlig i et høykostland som Norge, der lønnsomhet i stor grad forutsetter høy produktivitet og effektiv ressursbruk.
Flere toppledere peker på at summen av reguleringer, rapporteringskrav og politisk usikkerhet bidrar til å svekke investeringsviljen. EUs bærekraftdirektiv CSRD trekkes frem som et konkret eksempel på regelverk som, til tross for gode intensjoner, påfører selskaper betydelige kostnader og administrativ belastning. Ifølge flere ledere bidrar dette til å tappe både kapital og ledelseskapasitet som ellers kunne vært brukt på innovasjon og vekst.
Manglende tempo i omstillingen
Rapporten peker på en utbredt oppfatning blant topplederne om at Norge beveger seg for sakte i nødvendige omstillinger. Flere bruker begrepet «sense of urgency» for å beskrive det de mener mangler i både politikk og samfunnsdebatt. Lanseringen av Draghi-rapporten om Europas konkurransekraft høsten 2024 nevnes som en vekker, også for norske forhold.
Til tross for høy offentlig pengebruk og solide statsfinanser, mener mange ledere at Norge i for liten grad lykkes med å omsette forskning og kunnskap til kommersielle produkter og internasjonalt konkurransedyktige virksomheter. Ifølge rapporten trekkes særlig mangel på risikokapital og en næringsstruktur dominert av råvarebaserte næringer frem som forklaringer på svak innovasjonsevne.
Kapitaltilgang og formuesskatt splitter
Tilgangen på privat kapital er et sentralt tema i rapporten. Flere ledere peker på at staten, gjennom eierskap og oljefondets rolle, er Norges dominerende kapitalaktør, men at dette ikke nødvendigvis gir tilstrekkelig vekstkapital til nye og skalerbare virksomheter. Samtidig uttrykkes det bekymring for kapitalutflytting, der store formuer og investeringsmidler gradvis flyttes ut av landet.
Ifølge rapporten frykter flere toppledere at utflyttingen over tid kan svekke både gründermiljøer og jobbskaping i privat sektor. Dette kobles direkte til debatten om formuesskatt, rammevilkår og forutsigbarhet i norsk skattepolitikk.
Sikkerhet og totalberedskap får økt betydning
Et annet tydelig funn i rapporten er at sikkerhet har rykket høyt opp på toppledernes agenda. Over halvparten av lederne oppgir at de ikke oppfatter egen virksomhet som en del av Norges totalberedskap, og kun et mindretall mener bedriften er godt rustet til å møte cybertrusler.
Flere ledere peker på at digitaliseringen av samfunnet har gjort både næringsliv og kritisk infrastruktur mer sårbar. Cyberangrep omtales som den største og mest umiddelbare trusselen, særlig fordi angrepene ofte rammer svakere ledd i verdikjedene. Rapporten etterlyser tydeligere rolleavklaringer mellom offentlige myndigheter og privat sektor, samt bedre samordning på tvers av bransjer.
Bærekraft: Mindre retorikk, fortsatt strategi
Selv om bærekraft har fått mindre plass i offentlig debatt, viser rapporten at temaet fortsatt står sentralt i næringslivets strategier. Flere toppledere beskriver en utvikling mot det som omtales som «green hushing», der selskaper bevisst toner ned kommunikasjonen om bærekraft for å unngå kritikk og politisering.
Samtidig er det bred enighet om at bærekraftige løsninger fortsatt er forretningsmessig viktige på lang sikt. Rapporten viser at mange ledere mener klimaarbeidet må balanseres bedre mot hensynet til verdiskaping, energisikkerhet og konkurransekraft.
Et veiskille for norsk næringsliv
KPMGs topplederrapport 2026 tegner et bilde av et næringsliv som fortsatt har sterke forutsetninger, men som opplever at handlingsrommet snevres inn. Kombinasjonen av geopolitisk usikkerhet, svekket konkurransekraft, manglende risikokapital og økte sikkerhetsutfordringer gjør at flere toppledere mener Norge står ved et veiskille.
Rapportens hovedbudskap er at Norges fremtidige velstand ikke kan tas for gitt. For å bevare velferdsnivået og styrke næringslivets omstillingsevne, etterlyser topplederne tydeligere politiske valg, mer næringsvennlige rammevilkår og et sterkere samarbeid mellom offentlig og privat sektor i møte med en ny og mer krevende verdensorden.