I en fersk kronikk i EnergiWatch argumenterer sjeføkonom Marius Menth Andersen i bransjeorganisasjonen Offshore Norge for at verdens behov for energi fortsatt vokser, og at en for rask nedtrapping av tilgang på olje og gass kan få uønskede konsekvenser – både økonomisk og sosialt. Andersen hevder at utslippsfrie energikilder foreløpig ikke kan erstatte dagens energibruk, og at feil fokus i energipolitikken kan føre til økte priser og svakere tilgang på stabil energi.
Kronikken tar utgangpunkt i et grunnleggende økonomisk perspektiv: stabil og pålitelig energitilgang er en forutsetning for moderne samfunn og økonomisk vekst. Ifølge Andersen er det ingen rike land med lavt energiforbruk, og det moderne koordinatet mellom produksjon, transport og tjenester er nært knyttet til fossile energikilder. Historisk har fossil energi – olje, gass og kull – vært drivkraften for industrialisering, lavere barnedødelighet og økt levealder, skriver han.
Andersen understreker at fornybar energi har hatt sterk vekst, men at dette fortsatt kun dekker en liten andel av den globale veksten i energibehov. Det globale forbruket av energi vokser raskere enn produksjonen av utslippsfri energi, og fossil energi står fortsatt for en stor andel av verdens energiforbruk.
Fornybar vekst dekker ikke hele behovet
Debatten i kronikken retter seg mot et sentralt faktum: selv om fornybare energikilder som vind og sol har økt produksjonen, har dette ikke vært tilstrekkelig til å møte veksten i etterspørselen. Andersen argumenterer for at omtrent to tredeler av veksten i globalt energiforbruk fortsatt dekkes av fossile kilder, og at dette speiles i at også klimagassutslipp øker til tross for veksten i fornybar energi.
Han viser til at mer enn 85 prosent av verdens energibruk fortsatt kommer fra fossile kilder, og at produksjonen av ren energi per i dag langt fra er stor nok til å erstatte disse. I tillegg påpeker kronikken at fossile energikilder ikke bare gir energi til strøm og transport, men også er viktig innsatsfaktor i produksjon av et bredt spekter av industrivarer – alt fra teknologi til medisinsk utstyr og landbruksprodukter.
Forbruk, fattigdom og tilgang på energi
Et sentralt poeng i kronikken er at det fortsatt er store deler av verdens befolkning som mangler tilgang til stabil energi. Andersen trekker frem at hundrevis av millioner mennesker står uten elektrisitet, og at flere milliarder fortsatt er avhengige av helseskadelige energikilder som kull, ved eller kumøkk til matlaging – noe som hvert år fører til millioner av premature dødsfall.
I dette perspektivet argumenterer han for at verdens utvikling krever en balansert tilnærming: utslipp må reduseres, men samtidig må energibehovet møtes for å opprettholde helse, velstand og økonomisk vekst.
Fare for dramatisk prisøkning ved rask nedtrapping
Et av kronikkens mer utfordrende argumenter er at en ensidig satsing på å redusere tilbudet av olje og gass før etterspørselen er fallende, kan føre til dramatisk økte energipriser med omfattende ringvirkninger. Andersen advarer mot å fokusere for mye på å redusere tilbudet uten samtidig å redusere etterspørselen tilstrekkelig, fordi dette kan føre til knapphet og press i energimarkedet.
Han peker på eksempler som gasstilførselen i Europa etter den geopolitiske uroen i 2022, der begrenset tilgang har bidratt til kraftige prisøkninger og indirekte til økte priser på blant annet mat og gjødsel.
Balanse mellom energiomstilling og behov for stabil tilgang
Kronikken avsluttes med et klart budskap om at arbeidet med å nå globale klimamål må kombineres med realistiske vurderinger av energibehov og økonomiske realiteter. Andersen mener at politiske beslutningstakere må være forsiktige med å sette for høye krav til reduksjon av olje og gass uten at det finnes tilstrekkelig erstatning i form av pålitelig fornybar energi.
Debatten bidrar til en sentral diskusjon i energipolitikken: hvordan sikre energitrygghet, stabil økonomisk vekst og samtidig redusere utslipp. Kronikkens premiss utfordrer dem som ønsker raske kutt i fossilt forbruk, og sender et tydelig signal om at globalklimaets utfordringer ikke kan løses uten samtidig å ta hensyn til energitilgang og samfunnsbehov.