Leserinnlegg av Kristoffer Olav Iden Steen, senioradvokat og Ingrid Mjøsund, senioradvokat – advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig
Julebordsesongen er for mange årets travleste – og kanskje mest gledelige – periode. Lokaler fylles med latter, kolleger samles rundt festpyntede bord, og det forventes høyt tempo. Men nettopp i denne perioden øker også faren for uventede besøk fra Arbeidstilsynet eller A-krim-grupper. Når stemningen er på topp, er det viktigere enn noen gang å ha orden i sysakene – ikke bare på kjøkkenet, men også i papirene. Forberedelse til både varslede og uanmeldte tilsyn kan nemlig være forskjellen mellom en fredelig jul og en kjedelig overraskelse i posten. Så mens ribba står i ovnen og gjestene strømmer inn, bør du spørre deg: Er julebordet ditt klart for kontroll?
Her får du oversikt over noen hovedpunkter du bør være forberedt på:
Vær forberedt på både meldte og uanmeldte tilsyn
De siste årene har myndighetene forsterket innsatsen mot arbeidslivskriminalitet, særlig i risikoutsatte bransjer som bygg og anlegg, transport, samt uteliv og servering. For virksomheter betyr dette økt sannsynlighet for tilsyn – både fra Arbeidstilsynet og de tverretatlige A-krim-gruppene.
Tilsyn kan skje både meldt og uanmeldt, og gjennomføres enten stedlig eller postalt. I begge tilfeller kan man bli pålagt å legge frem dokumentasjon for tilsynsmyndighetene.
Hva tilsynet vil omfatte, og hva som faktisk kontrolleres, avhenger av hvem som gjennomfører tilsynet:
- Arbeidstilsynet fører tilsyn med at virksomheten følger arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, allmenngjøringsloven og visse andre bestemmelser.
- A-krim-gruppen består vanligvis av Arbeidstilsynet, Skatteetaten, politiet og NAV, og gjennomfører koordinerte tilsyn rettet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Forskjellen mellom en kontroll fra Arbeidstilsynet og A-krim-gruppen, er at sistnevnte innebærer et samtidig tilsyn fra flere myndigheter. Tilsynsmyndighetene vil da utføre kontroll innenfor sine respektive områder; for eksempel vil:
- Arbeidstilsynet kontrollere om de ansatte har arbeidsavtaler som tilfredsstiller lovens krav, og at arbeidstid og lønnsforhold er i henhold til regelverket.
- Skatteetaten kan kontrollere personallister og salg i kasse.
- NAV sjekker om det foreligger misbruk av stønad eller tilskuddsmidler.
- Politiet følger opp eventuelle brudd som faller utenfor tilsynsmyndighetenes områder, eller saker som bør avgjøres i straffesporet.
I tillegg finnes det flere andre organer som fører tilsyn, som Mattilsynet, Finanstilsynet, Statens helsetilsyn, Datatilsynet, Konkurransetilsynet og Havindustritilsynet.
Felles for de fleste tilsyn er at de har hjemmel til å be om tilgang til virksomheten og kreve dokumentasjon som er relevant for tilsynet.
Det er viktig å være klar over at A-krim-tilsyn eller andre tilsyn ikke trenger konkret mistanke om lovbrudd. Tilsynsetatene jobber normalt risikobasert og prioriterer bransjer hvor det tidligere er avdekket lovbrudd, eller hvor konsekvensen av lovbrudd vurderes som stor. Alle virksomheter – også de fullt ut lovlydige – må regne med at tilsyn kan og vil forekomme.
Vær forberedt på å slippe tilsynsmyndighetene inn i virksomhetens lokaler
Arbeidstilsynet og øvrige tilsynsmyndigheter har normalt vide hjemler for adgang til virksomhetene. Arbeidstilsynet har dessuten nylig fått hjemmel til å skaffe seg fysisk tilgang, for eksempel ved å klippe låser eller tilkalle låsesmed. De kan også ilegge overtredelsesgebyr dersom de nektes adgang.
Å nekte adgang kan føre til både uønskede hendelser og unødig mistanke. Derfor anbefales det som hovedregel å la tilsynsmyndighetene slippe til uten unødig diskusjon.
Merk at tilsynsmyndighetene skal legitimere seg, og at formålet med tilsynet skal meddeles ved innledningen. Man kan altså kreve å få vite hvem som utfører tilsyn, og hva de har til hensikt å kontrollere.
Vær forberedt på å fremlegge dokumentasjon
Under et tilsyn vil man normalt bli bedt om å legge frem bestemt dokumentasjon, gjerne umiddelbart – i noen tilfeller i etterkant. Typisk dokumentasjon som kan etterspørres er:
- Arbeidskontrakter, lønnslipper og timelister
- Dokumentasjon på systematisk HMS-arbeid, avvikshåndtering og arbeidsplaner
- Regnskapsopplysninger, personallister og kassarapporter
- HMS-kort (i bransjer hvor dette er obligatorisk)
Som regel bør man umiddelbart legge frem dokumentasjonen tilsynsmyndighetene ber om. Tilsynsmyndighetene kan reagere med sanksjoner dersom kravet ikke etterkommes.
Vi anbefaler at virksomheter er åpne og etterrettelige når tilsynsmyndighetene kommer. Mange myndigheter, herunder Arbeidstilsynet, har også hjemmel til å innhente komplementær dokumentasjon fra eksempelvis kunder, banker, leverandører eller offentlige registre, som A-meldingen. Det har dermed sjelden noe for seg å forsøke å skjule, unndra eller oppgi uriktig informasjon.
Unntak fra dokumentasjonsplikten kan forekomme. Ett eksempel er hvis dokumentasjonen man bes om inneholder informasjon som kan føre til straff eller administrativ straffesanksjon (som overtredelsesgebyr). Om man kan påberope seg det såkalte «selvinkrimineringsvernet», må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.
Vær forberedt på å utbedre eventuelle avvik raskt – og at avvik kan resultere i bøter og straff
Hvis tilsynet finner avvik, skal disse vanligvis rettes så snart som mulig. Mange saker løses med skriftlig oppfølging, typisk ved tilsynsrapport med varsel om pålegg, etterfulgt av vedtak og frist for oppfyllelse.
Dersom pålegg ikke oppfylles innen fristen, kan tilsynsmyndighetene reagere, for eksempel med løpende tvangsmulkt. Ved alvorlige brudd kan Arbeidstilsynet stanse virksomheten, og/eller ilegge overtredelsesgebyr. De mest alvorlige sakene blir vanligvis anmeldt til politiet.
Vi gjør spesielt oppmerksom på at straff i form av overtredelsesgebyr ofte skjer etter at pålegget er rettet opp. Det anbefales derfor å være bevisst på at straff kan bli utfallet selv etter at forholdet er utbedret.
Det kan være fristende å «rydde opp» raskt uten å kommentere eventuelle feil i tilsynsrapporten. Men når det senere – noen ganger mye senere – kommer varsel om overtredelsesgebyr, kan det som virket mindre viktig på tilsynstidspunktet bli avgjørende for reaksjonen mot virksomheten.
Økt myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr
Fra 1. juli 2025 fikk Arbeidstilsynet myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr med inntil 50 ganger grunnbeløpet i folketrygden eller fire prosent av virksomhetens årsomsetning – det høyeste beløpet er øvre grense. I tillegg kan overtredelsesgebyr ilegges fysiske personer. Praksis så langt viser at gebyrene er høye, særlig for store virksomheter.
Konsekvensene av lovbrudd avdekket under tilsyn kan altså bli betydelige. Det anbefales derfor å gjøre nødvendige forberedelser, slik at man kan møte tilsynsmyndighetene med god samvittighet om de skulle dukke opp.
Oppsummert anbefales det å opptre etterrettelig og samarbeidsvillig under tilsyn, men også å være nøye med å påpeke eventuelle feil eller unøyaktigheter i tilsynsrapporten så tidlig som mulig. Da kan julefreden forhåpentligvis vare helt til påske.