Ifølge ferske tall fra SSB benytter 54 prosent av befolkningen i aldersgruppen 16–79 år generative KI-verktøy som tekst-, bilde- eller språkmodeller. Dette er en tydelig oppgang fra året før og markerer at kunstig intelligens nå har blitt en del av hverdagen for et flertall av befolkningen.
Andelen er høyest blant menn, hvor 58 prosent oppgir å bruke KI, mot 49 prosent blant kvinner. Forskjellen mellom kjønnene har imidlertid blitt mindre enn tidligere.
Aldersgruppen 35–44 år har hatt den største veksten det siste året. Nesten sju av ti i denne gruppen bruker nå generativ KI, og også de eldre aldersgruppene – frem til rundt 75 år – har økt bruken markant det siste året.
Bruksområdene: Fra studier og jobb til privat bruk
Bruken av generativ KI er bred og variert. Mange benytter teknologien i forbindelse med jobb, enten for analyse, tekstproduksjon eller støttefunksjoner. Andre bruker KI i studier, og særlig blant unge er dette en utbredt praksis. Etter hvert som alderen stiger, øker også bruken i jobbsammenheng.
Tall fra næringslivet viser samtidig at rundt tre av ti norske foretak med minst ti ansatte bruker én eller flere typer KI-teknologi i 2025. Dette er en klar økning fra tidligere år og viser at teknologien er i ferd med å etablere seg som en del av den operative hverdagen i norske virksomheter.
Utviklingen illustrerer at KI ikke lenger er en teknologi som primært brukes privat. Den får stadig større betydning for effektivitet, produktivitet og innovasjon i norsk arbeidsliv.
En teknologi i rask endring – med bred adopsjon
Den sterke veksten i KI-bruk gjenspeiler både økt teknologisk tilgjengelighet og høyere digital kompetanse i befolkningen. Gjennom 2024 og 2025 har generative verktøy blitt raskere, enklere å bruke og tilgjengelige på flere plattformer. Resultatet er at bruken har vokst raskt — både blant yngre, teknologivante grupper og blant eldre generasjoner som tidligere var mer forsiktige med ny teknologi.
På bedriftsnivå er veksten særlig drevet av større foretak, men også små og mellomstore virksomheter øker bruken av KI. Dette gjelder spesielt innen administrasjon, kundeservice, markedsføring, teknologi og analyse.
Tallene viser derfor at KI beveger seg fra å være en ny teknologi til å bli en integrert del av både privatliv og næringsliv i Norge.
Veien videre: Hva betyr økt KI-bruk for samfunn og arbeidsliv?
Den raske spredningen av KI gir både nye muligheter og nye problemstillinger. For mange kan KI føre til mer effektivt arbeid, økt produktivitet og bedre tilrettelegging for læring og kreativitet. For næringslivet kan økt bruk styrke konkurransekraften og gjøre virksomheter bedre rustet for omstilling.
Samtidig skaper utviklingen behov for mer kunnskap, opplæring og bevissthet. Bruk av KI reiser spørsmål om kompetanse, datasikkerhet, kildekritikk og etiske vurderinger. Når over halvparten av befolkningen bruker verktøy som kan produsere tekst, bilder og analyser, blir det nødvendig med tydeligere forståelse av teknologiens begrensninger og risikoer.
For myndigheter, utdanningsinstitusjoner og arbeidslivets parter blir det derfor viktig å følge utviklingen nøye. Etter hvert som KI integreres i stadig flere deler av hverdagen, øker behovet for regulering, kompetansetiltak og veiledning for å sikre trygg og ansvarlig bruk.