I oktober 2025 utgjorde de arbeidsledige 4,7 prosent av arbeidsstyrken i Norge, ifølge trendtall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Dette nivået har vært relativt stabilt de siste månedene, og ledigheten har ligget rundt dette nivået siden juni.
Tallet tilsvarer om lag 142 000 personer som i AKU-definisjonen er uten inntektsgivende arbeid, har søkt jobb i løpet av de siste fire ukene og ville kunnet starte arbeid innen to uker ved jobbtilbud. Ufrivillig permitterte regnes også som arbeidsledige når permitteringen har vart mer enn tre måneder og øvrige kriterier er oppfylt.
Vekst i antall jobber – men aldring og usikkerhet i tallene
Samtidig som ledigheten holder seg stabil, viser tallene en svak vekst i det totale antall jobber. Fra september til oktober ble det registrert nær 6 800 flere jobber, en økning på 0,2 prosent. Jobbveksten i oktober gjør at antallet jobber igjen ligger på sitt høyeste nivå i statistikken, etter en kortvarig nedgang fra forrige topp i august.
Veksten var bredt fordelt: 12 av 17 næringer hadde flere jobber enn måneden før. Helse- og sosialtjenester hadde størst økning med rundt 1 800 nye jobber, mens transport og lagring hadde den høyeste prosentvise veksten med over 1 200 nye arbeidsforhold.
Eldre arbeidstakere står for en betydelig del av veksten. I aldersgruppen 55–66 år var det over 14 600 flere jobber enn på samme tid året før, en økning på 2,6 prosent. For dem over 67 år var økningen 6,6 prosent, tilsvarende over 5 000 nye jobber. Tallene tyder på at flere eldre deltar i arbeidslivet enn tidligere.
SSB understreker at månedstallene kan være usikre. Både sesongjusterte månedstall og trendtall revideres fortløpende når nye data publiseres. Mer stabile vurderinger bør derfor baseres på trendtall eller tremåneders glidende gjennomsnitt, som demper effekten av tilfeldige svingninger.
Unge rammes hardest – og stor bevegelse i arbeidsstyrken
Selv om hovedbildet viser stabil ledighet, er det blant unge utviklingen er mest markant. Hoveddelen av økningen i ledighet fra første til tredje kvartal 2025 skjedde i aldersgruppen 15–24 år. I denne gruppen steg ledigheten gjennom kvartalet med 0,8 prosentpoeng, samtidig som sysselsettingsandelen falt med 1,3 prosentpoeng.
Tallene viser også store bevegelser inn og ut av arbeidsstyrken. Fra andre til tredje kvartal gikk om lag 43 000 personer fra å være sysselsatt til å bli arbeidsledige, mens rundt 51 000 gikk fra å være utenfor arbeidsstyrken til å bli arbeidsledige. I samme periode forble 47 000 personer arbeidsledige. Dette beskrives som en av de største bevegelsene fra sysselsetting til ledighet siden tredje kvartal 2020.
En del av økningen i ledigheten blant unge tilskrives at flere studenter og elever søker arbeid. Dette betyr at både registrert ledighet og det urealiserte arbeidstilbudet – personer som jobber deltid, ønsker mer arbeid eller er tilgjengelige for jobb – må tas med i betraktningen for å få et fullstendig bilde av unges tilknytning til arbeidsmarkedet.
Et komplekst arbeidsmarked – både tegn til bedring og advarsler
Tallene gir et sammensatt bilde av arbeidsmarkedet i 2025. At ledigheten holder seg stabil samtidig som antallet jobber øker, kan tyde på at arbeidsstyrken vokser og at flere er i deltid eller prosjektbasert arbeid. Samtidig peker veksten i jobbantall blant eldre på en stadig mer aktiv aldrende arbeidsstyrke.
Økende ledighet blant unge, kombinert med store bevegelser inn og ut av arbeidsstyrken, representerer et tydelig varselsignal. For unge arbeidssøkere kan det innebære økt usikkerhet, mens for samfunnet kan det gi utslag i endrede rekrutteringsbehov og mer ustabile arbeidsmarkeder.
SSBs advarsel om usikkerhet i månedstall understreker behovet for forsiktighet i tolkningen. Likevel viser kombinasjonen av stabil ledighet, sterk jobbvekst i flere næringer og økt ledighet blant unge at arbeidsmarkedet preges av store interne forskjeller – og at utviklingen må følges nøye i månedene fremover.