Leserinnlegg av: Vibeke Stølen, nestleder Norges Gründerforening
Regjeringen har lenge lovet et historisk løft for gründere. For majoriteten av Norges bedrifter har dette løftet uteblitt.
Da næringskomiteen behandlet regjeringens gründermelding (Meld. St. 6 2024–2025) i februar, ble kun fire av femti forslag vedtatt. Siden den gang har det vært bemerkelsesverdig stille rundt regjeringens gründerpolitikk. Også fra våre vekstselskaper, tatt i betraktning av gründermeldingen primært er skrevet for dem.
De aller fleste norske gründere driver noe helt annet enn raskt skalerende teknologiselskaper: De driver mikroselskaper. De utgjør 68,5 prosent av alle aktive selskaper i Norge. Likevel finnes det knapt ett politisk kulepunkt om hvordan styrke akkurat disse bedriftene som er ryggraden i norsk næringsliv.
Når grunnmuren vakler
Mikroselskapene er ofte lokale verdiskapere: frisører, hudpleiere, fotografer, musikere, kunstnere, håndverkere, restauranter, små konsulentmiljøer og frilansere. Det er de som fyller sentrumsgatene, skaper arbeidsplasser i distriktene og holder hjulene i gang der de store bedriftene ikke finnes.
Men det er også disse som systematisk faller utenfor virkemiddelapparatet, investormiljøene og den næringspolitiske samtalen. Gründermeldingen er skrevet for vekstselskaper, ikke for levebrødsbedriftene, selv om det er nettopp disse som utgjør brorparten av norsk næringsliv.
Et næringslivspanel uten næringslivets flertall
Norsk økonomi analyseres og forstås gjennom blant annet Norges Banks regionale nettverk. Panelet omtales som en «temperaturmåler» på næringslivet og skal gi grunnlag for viktig pengepolitiske beslutninger. Likevel viste stikkprøver Norges Gründerforening har gjort at panelet, bestående av rundt 400 virksomheter, ikke inkluderer noen bedrifter med under fem ansatte.
Hvordan kan man ta temperaturen på norsk næringsliv når rundt 70 prosent av bedriftene ikke er representert? Det svekker treffsikkerheten i analysene og bidrar til et skjevt makrobilde, et makrobilde som i rapporten fra september fremstår langt mer optimistisk enn hverdagen til mange gründere.
Avstanden mellom makrobilde og gründerhverdag øker
Norges Bank rapporterer stabil vekst, god etterspørsel og høy kapasitetsutnyttelse i store deler av norsk økonomi. Gründerne forteller en annen historie: økonomisk utrygghet, flere jobber for å få endene til å møtes og et vedvarende høyt personlig risikonivå og økonomisk press.
I Norges Gründerforenings egen undersøkelse (fra okt/nov 2025 blant 61 gründere) oppgir 35,6 prosent at de må ha flere jobber for å holde bedriften i gang. Over halvparten rapporterer stagnasjon eller nedgang i egen lønn. Dette står i skarp kontrast til vurderingene i regionalt nettverk, der etablert næringsliv og offentlig sektor forventer lønnsvekst på 4–4,5 prosent.
Når lønnsveksten i frontfaget skyter fart, drevet av svak krone og gode eksportinntekter så får dette helt andre konsekvenser for den skjermede økonomien og mikroselskapene. De møter samme lønns- og kostnadspress, men uten mulighet til å sette opp prisene i samme takt med det resultat av lønnsomheten forverres.
Hvis dagens situasjon vedvarer, vil mange små og sårbare bedrifter få det svært tøft i månedene fremover.
Hvor ble det av gründersatsingen?
Det er grunn til å spørre om Næringsdepartementet faktisk ser, og tar på alvor utfordringene til majoriteten av privat sektor. Lovnaden om et historisk løft for gründere ble ikke fulgt opp, og den meldingen som kom favner langt fra bredden i norsk entreprenørskap.
V trenger en ny, inkluderende gründermelding. En ny gründermelding må inkludere analyser rundt risikoen de tar, rollen de spiller og utfordringene de står i. Den bør også baseres på forståelsen om at norsk økonomi ikke bare bygges av noen få vekstkometer, men av titusenvis av små virksomheter som skaper arbeidsplasser, aktivitet og verdier hver eneste dag.
Noe annet er et løftebrudd.