REDAKTØRENS LEDER
I forrige uke kunne vi lese i E24 at et grunnboringsselskap hadde slått seg selv konkurs siden offentlig sektor nå bare vil kjøpe tjenester fra såkalte «nullutslippsmaskiner». Ledelsen i selskapet endret lakonisk nok navn på selskapet til Det Grønne Skiftet AS kort tid før konkursen. Dette er talende for en utvikling der myndighetenes flere krav og reguleringer som er knyttet til bærekraft og klima, fører til såpass økte kostnader for næringslivet at lønnsomheten til slutt uteblir.
Vi har sett denne tendensen i stor skala nedover i Europa. EU sin selvpiskende klimapolitikk har ført til at antall reguleringer, direktiver, krav, forbud og påbud har ført til et galopperende byråkrati som sakte men sikkert har begynt å kvele europeisk industri- og næringsliv. Deretter har vi vært vitne til en katastrofal energipolitikk som har ført til store belastninger for folk og næringsliv – også i det grønne skiftes navn.
Her hjemme i Norge har dette blitt aktualisert med politikken om såkalte utslippsfrie byggeplasser. Dette fører til såpass økte kostnader, at lønnsomheten betviles fra utbyggerne. I verste fall vil prisøkningen dumpes på sluttbruker – altså stadig økte boligpriser. Dette faller sammen med resten av de utallige bygningsregulativene som går på isolasjon, materialvalg, strøm-løsninger osv. Alt dette fører til økte kostnader i alle ledd.
Jeg tror vi alle kan være enige om at det er positivt at færre mengder med CO2 slippes ut i atmosfæren. Men denne ødeleggende politikken som har vært ført både av europeiske og norske politikere, har fått altfor store negative følger. Det virker som den eneste oppskriften som man har hatt tilgjengelig i verktøykassen er følgende:
- Pålegge folk og næringsliv økte skatte og avgifter
- Pålegge næringslivet flere reguleringer, påbud, forbud og forordninger
Dette har ført til at de økte kostnadene som næringslivet har blitt påtvunget, har endt opp hos slutt-bruker. Dermed bidrar politikernes reguleringsregime til økt prisvekst og økt inflasjon – høyere renter og en forringet økonomisk situasjon for hele sivilsamfunnet – både for folk og næringsliv.
Vi vet fra historien at løsningen på store samfunnsproblemer hva angår miljø og bærekraft, har vært teknologisk innovasjon – fortrinnsvis i privat sektor. Men kveler man næringslivet med økte skatter, avgifter og reguleringer, kan vi se langt etter et mangfoldig og yrende næringsliv som kan innovere og komme frem til ny, bærekraftig teknologi.
Det vi derimot ser tendensene til er at Europa (inkludert Norge) regulerer oss fullstendig vekk fra den globale konkurransen. Vi henger langt etter både på innovasjon, industriutvikling og teknologiutvikling. Dette ser vi tydelig angående AI-kappløpet, men vi ser også at store, tunge bransjer sliter for tiden. Mye av dette kan ikke bare tilskrives myndighetene, men vi vet at mange av de grønne forordningene til særlig EU, har ført til store utfordringer for europeisk næringsliv.
Nå er det på tide å tenke nytt angående det grønne skiftet. Vi kan fint få et grønn skifte der dette skiftet i all hovedsak gjøres i privat sektor. Men dagens regulerings-regime, feilslåtte energipolitikk, og de økte skattene/avgiftene vil kun føre til en ting – statsmakten blir rikere, mens sivil sektor blir fattigere. Dette opplegget har blitt testet ut tidligere i historien – og resultatet ble hverken grønt eller velstående.