Norges Banks ferske rapport Finansiell stabilitet 2025 – 2. halvår tegner et bilde av et finansielt system som fungerer godt, men som står overfor et internasjonalt risikobilde preget av geopolitiske spenninger, høy usikkerhet om konjunkturene og et mer fragmentert globalt samarbeid. Selv om norsk økonomi har holdt seg robust gjennom perioden med høy prisvekst og økte renter, peker banken på at risikoen for nye forstyrrelser er høyere enn normalt. Internasjonal uro, nye handelshindre og uforutsigbarhet rundt tollsatser kan raskt slå inn i norsk økonomi gjennom finansmarkedene.
IMFs siste vurderinger om at finansielle aktiva internasjonalt er høyt priset, understøtter risikoen for brå markedsbevegelser. Når aksjeindekser globalt har nådd nye topper samtidig som usikkerheten øker, blir systemet mer sårbart for korreksjoner. Norges Bank fremhever også at den sterke sammenkoblingen mellom banker og andre finansielle aktører kan forsterke uro dersom stresstester slår feil vei.
Cyberangrep og markedsuro truer norsk finansiell stabilitet
Norske finansielle aktører peker i særlig grad på to risikofaktorer: cyberangrep og geopolitiske hendelser. Økende digitalisering og mer avanserte trusselaktører gjør kritiske funksjoner i økonomien sårbare, og et vellykket angrep mot sentrale betalings- eller oppgjørssystemer kan få store konsekvenser. Samtidig viste markedsuroen våren 2025 hvordan usikkerhet om handel, statsfinanser og valutabevegelser umiddelbart påvirker norske markeder gjennom økte påslag og brå svingninger i finansieringskostnader.
Dollaren svekket seg i vår til tross for uro i aksjemarkedet, noe som bryter med tradisjonelle mønstre. Økte valutasikringsbehov internasjonalt kan være en del av forklaringen, og Norges Bank advarer om at slike strukturelle endringer kan gjøre markedsbevegelser mer uforutsigbare fremover.
Husholdningene: lavere sårbarhet, men høyt gjeldsnivå
En av rapportens mest sentrale utviklingstrekk er at gjeldsbelastningen i norske husholdninger fortsetter å avta. Etter flere år med høy rente og presset økonomi har inntektsveksten de siste to årene vært sterkere enn prisveksten, og noe lavere boliglånsrenter i år har lettet byrden for mange.
Dette har styrket gjeldsbetjeningsevnen og redusert sårbarheten i husholdningssektoren. Høy sparing gjennom pandemien har også gitt mange en finansiell buffer som nå bidrar til stabilitet. Samtidig understreker Norges Bank at sårbarheten fortsatt er betydelig, fordi gjeldsnivået er høyt og husholdninger med stor gjeld reagerer raskt med å kutte konsumet ved renteøkninger eller fall i boligprisene.
Et annet funn er at boligkjøpekraften i sentrale strøk har svekket seg. Førstegangskjøpere med lavere inntekter eller liten hjelp hjemmefra venter stadig lenger før de kommer inn i markedet, mens en større andel av nye lån ligger nær maksimal belåningsgrad etter at forskriftsgrensen økte til 90 prosent.
Foretakene: stabilitet i næringseiendom, men utfordringer i bygging
For foretakene er bildet delt. Den samlede finansielle stillingen er stabil etter flere år med svekkelse, men bygge- og eiendomsutviklingssektoren står fortsatt i motbakke. Lav byggeaktivitet og fallende inntjening har ført til flere konkurser, og bankenes utlånsundersøkelser peker på økende risiko for både mislighold og brudd på lånevilkår. Norges Bank forventer flere tap på utlån til eiendomsutvikling det neste året.
I næringseiendom er situasjonen derimot mer stabil. Høy sysselsetting, økte leieinntekter og økende egenkapital i flere foretak har bedret soliditeten, selv om høyere finansieringskostnader og nedjusterte eiendomsverdier har strammet til de siste årene. Bankene følger utviklingen tett, ettersom de har stor eksponering mot denne sektoren.
Bankene: høy lønnsomhet og sterk motstandskraft
Etter flere år med rente- og prispress fremhever Norges Bank at norske banker står svært solide. Lønnsomheten er høy, tapene lave og kapitaldekningen god. Dette gir bankene evne til å tåle store sjokk, slik stresstestene tidligere i år viste. Selv om et lavere rentenivå fremover kan trekke rentemarginene noe ned, er nivået fortsatt høyt nok til at lønnsomheten forblir god.
Likviditeten vurderes som trygg, og bankene har god tilgang til finansiering både fra markedet og via innskudd. Dette er avgjørende for at utlånsstrømmen til husholdninger og bedrifter ikke tørker inn ved uventede hendelser.
Stablecoins, AIF-er og nye sårbarheter i finansiell sektor
En ny og fremvoksende kilde til risiko er utviklingen innen krypto og alternative finansieringsformer. Stablecoins vokser raskt internasjonalt og begynner å få mer direkte koblinger til tradisjonelle finansmarkeder. Hvis tilliten til slike instrumenter svikter, kan store og plutselige innløsninger presse både bankinnskudd og statspapirmarkeder.
Samtidig åpner nye regelendringer i EU for utlån gjennom alternative investeringsfond, noe som kan endre kredittmarkedet betydelig. Økt mangfold i finansieringskilder kan styrke systemet, men svakere regulering og mindre transparens kan også skjule risiko.
Norges Banks hovedbudskap er klart: det finansielle systemet er robust, men uforutsigbarheten er høyere enn normalt. Geopolitisk uro, teknologiske sårbarheter, høy global gjeld, rask teknologisk endring og nye finansielle aktører skaper et risikobilde som krever våkenhet og sterke kapitalbuffere.
Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet vurderte derfor den motsykliske kapitalbufferen uendret på 2,5 prosent. Målet er å opprettholde motstandskraften slik at økonomi og bankvesen kan stå imot kommende sjokk – uansett når de måtte komme.