REDAKTØRENS LEDER
Det var en selsom opplevelse å se Senterpartiet sto sammen med de andre borgerlige partiene å proklamere at de går imot regjeringens foreslåtte skatteøkninger for aktører innen småkraftverk rundt om i distriktene. Vil dette markere et taktskifte med varig karakter, eller er det kun en takk for sist fra Senterpartiet?
Stemningen mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet er i disse tider mildt sagt anspent. Ikke nok med at Arbeiderpartiet fintet Senterpartiet ut av regjering fullstendig, de sørget også for å annullere mange av partiets seirer i løpet av deres tid i regjering i årets budsjettforslag. Dette ble riktignok reversert etter enormt press, men gesten er nok ikke tilgitt og glemt fra Senterpartiets side. Det er en farlig øvelse å pirke borti en såret løvet; Senterpartiet slikker sårene etter valgnederlaget men er samtidig klar over at de er har en historisk viktig vippe-rolle. Denne rollen ønsker de åpenbart å spille til det fulle.
Det er mulig Arbeiderpartiet er så arrogante at de rett og slett ignorerer det faktum at deres egen regjering står og faller på Senterpartiets nåde. Men Senterpartiet på sin side har ikke tenkt å la regjeringen glemme dette ved det første. De gjorde nå en taktisk manøver som det bare er å ta av seg hatten for; de sørget for at småkraftverk slapp å betale en høyst urimelig ekstraskatt som ville bety være eller ikke være for mange aktører der ute. Det er jo besynderlig at regjeringen foreslår et slik grep all den tid de og mange andre snakker på inn- og utpust at vi trenger mer kraftproduksjon til det famøse grønne skiftet. Da er det ikke hensiktsmessig at de skattlegger de aktører som faktisk forsøker å bidra til økt kraftproduksjon.
Det er optimistisk å være vitne til at Senterpartiet kan stå sammen med de andre borgerlige partiene i tilsynelatende fred og fordragelighet i en sak de står sammen om. Den konservative fløyene i Senterpartiet – som vokser seg større og større – jubler nok nå. De håper dette kan være en smakebit på økt samarbeid mellom Senterpartiet og de borgerlige partiene. Og de borgerlige partiene på sin side – i særdeleshet FrP og KrF – kan bare smile fra øre til øre. Dette er nok ikke den første saken disse partiene finner sammen i felles front mot regjeringen. Det kan nok fort bli noen flere grå hår hos Støre fremover; han må leve med vissheten om at regjeringen sitter på svært usikker grunn.
Det er nok heller usannsynlig at Senterpartiet feller Arbeiderpartiet-regjeringen i denne omgang, de har tross alt lovet sine velgere å beholde Støre som statsminister. Men det er ikke sikkert at regjeringen sitter hele perioden ut. Senterpartiet har raslet med sablene, og det er nok ikke siste gang vi ser dem sammen med de borgerlige partiene i en felles pressekonferanse om en sak de har funnet sammen om. Dynamikken i Stortinget er mer spennende enn det den har vært de siste 16 årene. Nå kan ingen påstå at norsk politikk er kjedelig lenger.