Redaktørens leder
Det er sjeldent man ser et statsbudsjett som i så stor grad skaper avstand til de partier man er avhengig av for å få det vedtatt. Det er nesten som regjeringen med vilje ønsker å dytte Senterpartiet over til borgerlig side, samt skape økende avstand til SV og MDG. Rødt virker av en eller annen grunn noenlunde fornøyde. Det skal bli en spennende forhandlings-høst.
Som ventelig fikk regjeringens forslag til statsbudsjett kritikk fra alle kanter. De borgerlige partiene var forutsigbart nok ikke fornøyd, selv om kritikken fra Høyre var overraskende lavmælt. Kanskje det handler om at Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett i det store og det hele ligger ganske tett på et statsbudsjett en ren Høyre-regjering ville lagt frem. Sånn sett er kritikken fra Senterpartiet berettiget – Arbeiderpartiet har lagt frem et budsjett som de fint kunne forhandle med Høyre om. Senterpartiet var vel det partiet som hisset seg mest opp, noe man kan forstå til en viss grad. Regjeringen kutter og fjerner en rekke av distrikts-gjennomslagene til Senterpartiet, og en av de har skapt mye brudulje all den tid regjeringen lovte at ordningen med gratis ferje ville fortsette hvis regjeringen fikk fornyet tillit, til tross for at statsbudsjettet var ferdig lenge før valgkampen var det.
Senterpartiet truer med å avvise forhandlinger overhodet, og oppfordrer regjeringen til å gå til Høyre for å få igjennom budsjettet. Om dette er sanne ord, eller rent taktikk for å skape best mulige forutsetninger før forhandlingene, er ikke godt å vite. Men jeg tror ikke Senterpartiet går til borgerlig side riktig enda – ordningen med gratis ferger er lett for regjeringen å gjeninnføre og kanskje gjøre Senterpartiet fornøyde igjen. Senterpartiet har også alt å tjene på å fremstå mest mulig høye og mørke, slik at Støre forstår at han er helt avhengig av Senterpartiets gunst for å få fortsette som statsminister.
Ser man det hele fra en noe lysere side, er det i grunnen positivt at regjeringen har lagt frem et statsbudsjett som relativt sett ligger ganske langt mot sentrum. På den måten har de satt premissene for forhandlingene med de øvrige sosialistiske partiene, og venstredreiningen på det ferdige resultatet vil kanskje ikke bli så ille som fryktet. Men samtidig er dette et totalt visjonsløst budsjett. Dette er et statsbudsjett for de som ønsker status quo uten store forandringer, eller å møte de utfordringer samfunnet står ovenfor, som man på sedvanligvis ser ut til å feie under teppet. Mange velgere etterspør nettopp det – kjedelig, grått og forutsigbart – særlig de mange «lillavelgerne» Arbeiderpartiet klarte å stjele fra Høyre. De som ønsker reell høyrepolitikk har allerede gått til Fremskrittspartiet, og økningen stopper ikke opp for deres del. På de to siste målingene er Frp oppe på 25 prosent og puster Arbeiderpartiet i nakken.
For næringslivet innebærer ikke dette statsbudsjettet de helt store forandringer eller forbedringer. Det er ingen indikasjoner på at regjeringen ønsker en reelt kursskifte i forhold til den næringsfiendtlige kursen de har brukt fire år på å finslipe. Bedre blir det nok heller ikke når MDG, SV og Rødt har fått prege budsjettet. Den offentlige pengebruken fortsetter å stige til uante høyder, noe som på lenger sikt vil skape store problemer for den norske økonomien. Disse ekstra milliardene vil nok ikke bidra til å senke prisveksten og få Norges Bank til å sette ned rentene, selv om Arbeiderpartiet kritikkverdig nok mente at deres politikk nettopp ville føre til lavere renter.
Forhandlings-høsten fremover vil nok fortone seg i kjent mønster – alle partiene vil legge frem sine dyre ønsker, finansminister Stoltenberg tryller frem noen tiltalls milliarder til fra hatten og alle blir fornøyde. Det som blir spennende er hvor mye de ulike partiene vil kreve av gjennomslag for å få budsjettet igjennom. Holder det med symbolske gjennomslag, eller ønsker de enda mer radikale forandringer? Vil Senterpartiet bli såpass frustrert at de setter seg på bakbeina? Vil et skadeskutt Høyre komme Støre til unnsetning i tilfelle? Den som venter får se.
